Wednesday, July 15, 2009

kanel, melk og ssssøte drømmer

Jeg sover litt lite om dagen, i alle fall før jeg skal på jobb og derfor burde sove når det blir mørkt, allerede rundt tolv. Jeg har ikke kamillete i heimen, og som kjent kjøper jeg ikke kamillete når det kan skaffes gratis på bussholdeplassen.

Det finnes heldigvis andre alternativer, sånt som egentlig ikke er te, men som jo er varmt, flytende og kan passere. Nå for tiden drikker jeg overraskende ofte en kopp eller to med melk - og alltid varmt. Sånn rett før leggetid. Det er et gammelt kjerringråd og har derfor litt kredibilitet, men om ingenting annet har det en fin placeboeffekt. Jeg elsker placeboeffekter.

Hva gjør jeg?
Jeg har microbølgeovn for tiden, så jeg jukser. Det skal en jo helst ikke gjøre, for det er visstnok noe om at microbølgeovner og melk ikke nødvendigvis får vellykket avkom, men jeg gir blanke. Jeg setter en kopp med kald melk i, jeg, og lar det surre i ett og et halvt minutt på vanlig styrke. Ut kommer varm/ lunken melk. (Jeg rører, for det hender varmen er litt skjevfordelt. Microovnen er gammel.)
Når jeg er ekstra kreativ strør jeg kanel på, mest av alt et lite Cappuccinodryss, for kanel hever det aller meste.

Dessuten er ikke kanel helt bak jordet uansett. Dere skjønner, en har jo sommer, ikke sant? Og dette med hvorfor melk og microbølger var lugubert, for eksempel. Magekatarr, for eksempel. Type vondt i magen. Kjerringråd nr. to likner veldig, men inneholder en ingrediens til:


1 toppet ts med kanel
1/4 kopp kokt vann
3/4 varm melk

Smaker godt også, skjønt jeg har da ikke prøvd ut dette - jeg venter på magekatarren. Bank i bordet og alt sånt.