Safran - en åpenbaring

Jeg har et nytt favoritttekrydder. Sørgelig nok er det også verdens dyreste krydder, men det får ikke hjelpe, jeg er tilbøyelig til å si det er verdt prisen. Jeg snakker selvsagt om safran. Jeg snakker om et krydder som er skarpt, bittersøtt og varmende, med en smak som kan minne om honning, men som slett ikke er det. Jeg har hatt en bitteliten eske med safran i kjøkkenskapet, og nå har jeg prøvd det ut.

Visste du at safran er blomsterarrene til en spesiell krokusplante? Og den kan brukes til langt, langt mer enn originale lussekatter! Safran er bra mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol, det hjelper mot blodmangel, gikt og revmatisme, det åpner luftveiene samt det er bra for fordøyelsen din. Det fungerer som smertelindrende og som et afrodisiak - det er rett og slett ikke ende på alt safran er godt for. Det eneste er at jeg er litt skeptisk til safran som kur på hysteri og frigiditet, to eksempler på klassiske kvinnesykdommer. Derimot, for å veie opp for det lille sidesparket, på alle mammasider som florerer det store nett er det satt opp store varselskilt om hvor abortfremkallende det kan virke. Der er det om å gjøre å ikke røre safran, men jeg blir enda mer sympatisk rettet - jeg har sansen for gamle og solidariske kjerringråd på akkurat det feltet.
Mammaene kan ha et lite poeng, dog - safran er mildt narkotisk, og kan være giftig i store doser. Heldigvis er sjansen for at du får i deg for mye av verdens dyreste krydder heller liten, men du er herved advart.

Jeg mikset min egen blanding, selvsagt. Safran er tross alt temmelig dyrt, dessuten smaker det aller best som en underliggende bismak, i kombinasjon med andre og mer lettilgjengelige krydder. Merk at du trenger veldig lite safran for å få denne effekten, det er et dyrt, men drøyt krydder. Jeg blandet

en bitteliten klype safran
en ts, rosmarin
tre,fire nellik
litt kanel
og en klype peppermynte.

Jeg blander alt i en kopp, og heller kokende vann langsomt over. Denne teen blir bedre jo lenger den trekker, og etter en ti minutters tid vil uansett omtrent alt krydderet synke til bunns. (Det er lov å bruke en tesil i likhet med de fleste andre.) I løpet av disse minuttene vil teen få en dyp rødgyllen farge.
Resultatet er en åpenbaring for smaksløkene. Teen lukter som en av de beste yogiteene, skarp, spennende og krydret med ting du vanligvis ikke gjenkjenner - men her har du jo blandet dem selv, så her har du en anelse.
Den første slurken - først er det mest søtt, en slags varm og temmelig jevn sødme i munnen når du svelger. Deretter kjenner du nelliken, som gjør at det brenner bittelitt midt på tungen, akkurat nok til at du kjenner at du drikker en te med krydder i. Og deretter! Da, når du har kjent litt på den jevne, varme smaken, den litt brennende nelliksmaken - da kjenner du snevet av peppermynte, som kjøler deg litt ned. Peppermyntesmaken varer ikke så lenge, den glir langsomt ut i en versjon av den første smaken - som er smaken av safran.

Dette er en tilnærmet perfekt vinterte, og jeg er villig til å vedde min beste tekanne på at den fungerer ypperlig med honning. Jo lenger ned i koppen du kommer, jo sterkere kjenner du safransmaken, men den blir aldri påtrengende eller ubehagelig. Derimot kjenner du teen varme langt ned i halsen, og dette er mektig te, du kan bruke lang, lang tid på en kopp, og hver slurk er en nytelse.