Den O Store Tekunsten

søt peppermynte.

2012-01-19T07:37:00.000-08:00

Riktignok er ikke dette en kombinasjon jeg kan ta æren for, ettersom andre for lengst har kommet på det og noen til og med har laget teblandinger en kan kjøpe. Når det er sagt tar jeg meg den frihet å reklamere og informere om den geniale blandingen lakrisrot og peppermynte utgjør. Dette er nemlig en slager.

Du trenger ikke mye av noen av dem, kanskje en tskje av hver pr. kopp. (Det er mulig du vil ha mer peppermynte enn lakrisrot, særlig dersom du vil ha den oppfriskende, avkjølende effekten av peppermynte.) Trekk sammen som du ville ha trukket vanlig peppermyntete, og smak. Vet du hva du vil finne?

Dersom du har dosert riktig vil du kjenne peppermyntesmaken først, den litt skarpe, friske og syrlige smaken av peppermynte. Denne sitter i lenge, og mens du smaker på den vil du kjenne at sødmen fra lakrisroten langsomt sniker seg inn. Friskheten fra peppermynten vil vare hele veien fra ytterste tungespiss til bakerst i svelget, men midt mellom der, akkurat bakerst i ganen, der vil du kjenne en søt smak som avbalanserer den bitterheten peppermynte lett får. Når du blander peppermynte og lakrisrot får du en veldig søt smak.
Hvis du vil, kan du jo alltids plusse på litt kanel og få enda søtere, litt mer krydret smak - prøv deg frem!

Alternativt kan du naturligvis kjøpe ferdigpakket te. London Fruit & Herb Companys Sweet Peppermint er et godt valg - men din egen blanding er bedre.

søte røtter fra helios

2010-04-21T07:28:00.000-07:00

De siste ukene har jeg eksperimentert med noen gulbrune, forvridde kvister fra liten heliosboks merket "Lakrisrot". Den opprinnelige planen var inspirert av "Lacerol Extreme!", som har lansert den nye smaken "bringebær/lakris" - jeg tenkte jeg skulle prøve meg frem og lage bringebærte med lakrisrotundertoner. Jeg har fremdeles ikke funnet den perfekte oppskrift ennå, men jeg jobber med saken; jeg har fremtidshåp.

Men om bringebærteen min ikke er helt klar ennå har jeg likevel noen oppskrifter å dele med dere. Jeg har nemlig brukt lakrisrot i flere andre tetyper, noenganger med glimrende resultat.

Kamillete er godt for så mangt. Dersom du er en av dem som drikker kamillete, enten det nå er fordi du trenger å slappe av, fordi du vil slippe sterke menstruasjonssmerter eller fordi det smaker godt, vil jeg oppriktig anbefale deg å gå til innkjøp av en sånn heliospakke med lakrisrot. Ved tilberedning av en kopp kamillete trenger du en pose kamillete/en tskje kamilleblomst, kanskje tre forvridde lakrisrotkvister og ellers kokt vann i koppen. Denne teen er forøvrig fantastisk å servere dersom du skulle ha gjester ut på kvelden, for den er søt, koffeinfri og alle jeg har servert den til har likt den, så du vil kanskje vurdere å lage mer. Til en hel kanne med kamillete trenger du;

to, tre poser med kamillete kjøpt på butikken/
omtrent tre spiseskjeer kamilleblomst plukket ved et busstopp
en tskje lakrisrot (og faktisk, dette holder! Lakrisrot er drøy.)
Omtrent en liter kokende vann.
'
La dette trekke i noen minutter, kanskje tre, fem. Kamille er en urt, så du kan med fordel trekke lenge, men i løpet av de første fem minuttene vil du ha en gulgyllen tedrikk som har en hel rekke positive egenskaper. Den store forskjellen lakrisrot vil gjøre er at den fungerer som et slags naturlig søtningsstoff. Den første smaken du kjenner er umiskjennelig kamille, som seg hør og bør. Smaken av kamille kjennes først og fremst langt fremme i munnen, midt på tungen omtrent. Hvis du kjenner godt etter merker du allerede lakrisroten her, langt bak og gjemt under kamillesmaken. Det er likevel først etterpå, et sekund eller to etter at du svelger, at lakrisroten kommer fullt frem. Smaken av lakrisrot er veldig søt, og den passer perfekt inn sammen med ettersmaken av kamille, som ellers kan bli litt besk. Sammen med lakrisrot blir smaken heller jevn og balansert, særlig når du tar neste slurk, og ettersmaken av lakrisrot blander seg med kamillen. Du ender opp med å drikke hele tekoppen uten helt å merke det.

Merk deg at kamillete gjerne har smaksforskjeller alt etter hvilket merke du bruker. Noen merker, for eksempel liptons kamillete er veldig mild, mens for eksempel kamilleteen fra Confecta har temmelig skarp, bitter smak. Lakrisrot er særlig genialt i de mer skarpe kamilleteene, ettersom den avbalanserer og fungerer som mer naturlig og umerkelig søtningsstoff enn for eksempel honning.

Safran - en åpenbaring

2010-01-04T14:49:00.000-08:00

Jeg har et nytt favoritttekrydder. Sørgelig nok er det også verdens dyreste krydder, men det får ikke hjelpe, jeg er tilbøyelig til å si det er verdt prisen. Jeg snakker selvsagt om safran. Jeg snakker om et krydder som er skarpt, bittersøtt og varmende, med en smak som kan minne om honning, men som slett ikke er det. Jeg har hatt en bitteliten eske med safran i kjøkkenskapet, og nå har jeg prøvd det ut.

Visste du at safran er blomsterarrene til en spesiell krokusplante? Og den kan brukes til langt, langt mer enn originale lussekatter! Safran er bra mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol, det hjelper mot blodmangel, gikt og revmatisme, det åpner luftveiene samt det er bra for fordøyelsen din. Det fungerer som smertelindrende og som et afrodisiak - det er rett og slett ikke ende på alt safran er godt for. Det eneste er at jeg er litt skeptisk til safran som kur på hysteri og frigiditet, to eksempler på klassiske kvinnesykdommer. Derimot, for å veie opp for det lille sidesparket, på alle mammasider som florerer det store nett er det satt opp store varselskilt om hvor abortfremkallende det kan virke. Der er det om å gjøre å ikke røre safran, men jeg blir enda mer sympatisk rettet - jeg har sansen for gamle og solidariske kjerringråd på akkurat det feltet.
Mammaene kan ha et lite poeng, dog - safran er mildt narkotisk, og kan være giftig i store doser. Heldigvis er sjansen for at du får i deg for mye av verdens dyreste krydder heller liten, men du er herved advart.

Jeg mikset min egen blanding, selvsagt. Safran er tross alt temmelig dyrt, dessuten smaker det aller best som en underliggende bismak, i kombinasjon med andre og mer lettilgjengelige krydder. Merk at du trenger veldig lite safran for å få denne effekten, det er et dyrt, men drøyt krydder. Jeg blandet

en bitteliten klype safran
en ts, rosmarin
tre,fire nellik
litt kanel
og en klype peppermynte.

Jeg blander alt i en kopp, og heller kokende vann langsomt over. Denne teen blir bedre jo lenger den trekker, og etter en ti minutters tid vil uansett omtrent alt krydderet synke til bunns. (Det er lov å bruke en tesil i likhet med de fleste andre.) I løpet av disse minuttene vil teen få en dyp rødgyllen farge.
Resultatet er en åpenbaring for smaksløkene. Teen lukter som en av de beste yogiteene, skarp, spennende og krydret med ting du vanligvis ikke gjenkjenner - men her har du jo blandet dem selv, så her har du en anelse.
Den første slurken - først er det mest søtt, en slags varm og temmelig jevn sødme i munnen når du svelger. Deretter kjenner du nelliken, som gjør at det brenner bittelitt midt på tungen, akkurat nok til at du kjenner at du drikker en te med krydder i. Og deretter! Da, når du har kjent litt på den jevne, varme smaken, den litt brennende nelliksmaken - da kjenner du snevet av peppermynte, som kjøler deg litt ned. Peppermyntesmaken varer ikke så lenge, den glir langsomt ut i en versjon av den første smaken - som er smaken av safran.

Dette er en tilnærmet perfekt vinterte, og jeg er villig til å vedde min beste tekanne på at den fungerer ypperlig med honning. Jo lenger ned i koppen du kommer, jo sterkere kjenner du safransmaken, men den blir aldri påtrengende eller ubehagelig. Derimot kjenner du teen varme langt ned i halsen, og dette er mektig te, du kan bruke lang, lang tid på en kopp, og hver slurk er en nytelse.

Så dypt kan en engelskmann synke...

2009-11-26T08:47:00.001-08:00

...når verden holder på å gå under.

I dag skal jeg blande ting jeg setter stor pris på hver for seg, sammen til en smørje i tebloggen. (Nei, jeg skal ikke blande melk, sitron og peppermyntete.) Jeg vil sitere Rupert Giles, verdens stiveste og tradisjonelle engelske innehaver av et skolebibliotek. Og fordi ikke alle tedrikkere er like ihuga Buffyfans som jeg er, og fordi ikke alle i verden øyeblikkelig vet hvem Rupert Giles er, trengs det kanskje en introduksjon.

Buffy the Vampire Slayer er tvserien om en seksten år gammel jente som blir uvalgt til å være den eneste i verden som kan kjempe mot demoner og vampyrer. Hun skal redde verden, med andre ord. Hun bor i Sunnydale, et lite og solfylt sted i Calefornia, men sjefene hennes er bosatt i England, og de blander seg stadig opp i arbeidet hennes. En del av det å være vampyrdreper, er at en får sin helt private trener og opplærer i kunsten å kverke vampyrer. Rupert Giles er denne personen for Buffy, og opp gjennom syv sesonger vokser det et nydelig far/datterforhold mellom dem som gjør en varm langt inn i hjertet. Men, dette er en digresjon av dimensjoner, jeg skulle slett ikke snakke om hvor flott Buffy er. De har jeg allerede gjort.

Poenget er at Giles er brite til fingertuppene. Anthony Head, som spiller den godeste Giles, er også brite til fingertuppene, og han mestrer Giles' stivhet til fulle. Og så har du den replikken som jeg egenlig hadde tenkt å sitere til dere i dag. I sesong tre, mens de står over en kjempekrise der verden holder på å bli slukt av en kjempedemon, r prøver noen velmenende å roe ned hans noe stressede nerver. Og Giles svarer kort og kontant, meget utypisk og meget treffende:

"Tea is soothing. I wish to be tense"

Midt i eksamensperioden kan jeg identifisere meg med demoner som sluker verden, og det stresset dette må medføre.

julens kaféstunt

2009-11-26T05:42:00.000-08:00

Landets mest spenstige kafekjeden finner du tre steder i landet; en i Bergen, tre i Trondheim og en på Jessheim (av alle steder.) Nå er ikke Dromedar mitt førstevalg når det gjelder kafé, jeg foretrekker kafeer som utgir seg for å være en koselig stue, og dromedarkafeer pleier å mangle de dype sofaene, det varme og dempede lyset, de intime bordene og det søte kakeutvalget. Til gjengjeld har de som regel behagelige barkrakker, stilfulle, rene farger og ikke minst, de har et imponerende kaffeutvalg. I tillegg til å ha en stor andel av økologiske varer, har de melkevarianter både til veganere og melkeintolerante, og baristaene er usedvanlig godt trent i kaffekunst. De selger mange former for fantastisk god svart kaffe, både i kopp og i pose, og, hvilket jeg skal skrive om nå, de pleier å ha de mest kreative og nyskapende kaffevariantene.

Høst og vintermenyen deres i år inneholder åtte forskjellige varme drikker, som alle sammen stort sett beveger seg mellom kakao og kaffe. Èn av drikkene som tilbys denne høsten er imidlertid en kombinasjon av te og kaffe. Jeg måtte selvsagt prøve den ut.

Dromedar har kalt denne drikken nøyaktig det den er, kaffe- te. Den inneholder sterk te av earl grey med blå blomst, ekspressokaffe og pisket fløtemelk. På dromedar lages en kopp med en dobbel espresso og førti cl sterk te, fordi espressosmaken er ganske dominerende. Med andre ord lages denne omtrentlig to deler te til en del kaffe, og deretter så mye melkeskum du vil ha. Dromedar serverer kaffe – teen sin i runde, hvite kaffekopper, og dette gir jeg dem pluss for: jeg liker en kafé som fremdeles forstår verdien av å servere te, kaffe eller kakao i rund kopp. (Te i glass gjør meg utilpass.)

Altså:
1 del dobbel espresso
2 deler Earl Grey (med blomst, tydeligvis)
Masse melkeskum

Som kjent er lukt en viktig del av en smaksopplevelse, og denne drikken lukter mye. Det første en merker er lukten av kaffe, som er tydelig. Hvis en lukter nøye etter merker en også et snev av bergamott. Det var en god lukt, men jeg ble litt skeptisk av at kaffelukten var så dominerende. God te skal lukte mye, den også. Så jeg smakte på den.

Og ble gledelig overrasket. I første øyeblikk smaker det nemlig mest av earl Grey, men en slags dypere og rundere smak enn vanlig. Deretter kommer en ny smak, som er helt tydelig kaffe. Det artigste kommer idet du svelger, for da blander de to smakene seg sammen og det blir plutselig veldig tydelig hva dette er: kaffe – te.
Dette er en veldig merkelig og ikke minst, en veldig mektig form for te. Jeg var halvveis ned i koppen da jeg merket at jeg hadde drukket det som te, og at jeg nå måtte senke farten jeg drakk i, hvis jeg skulle få i meg alt – som om jeg drakk espresso. Etter hvert som du kommer ned i koppen, merkes nemlig espressodelen sterkere, og den kan helle mot å bli sur – men gjør andelen melk at smaken for det meste er dominerende søt.

I all sannhet er dette mer enn bare kaffe og te, i alle fall på Dromedar. Du får nemlig sjokoladestrøssel på toppen, hvilket fører til at når du har drukket halve koppen, får espressokaffen et hint av sjokolade, enda mer å erte smaksløkene med. Dette er utvilsomt den artigste kaffeformen jeg har smakt på lang, lang tid, og det er en spennende vri på te. Jeg ville ikke direkte anbefale den hvis du ikke liker kaffe, men hvis du – som meg – er enten glad i en av dem og liker den andre, eventuelt er like glad i begge, anbefaler jeg å prøve dette. Det var, i mangel på bedre ord, direkte spennende.

rød te, helnorsk versjon med tropisk vri

2009-11-10T19:43:00.000-08:00

Her om dagen skulle jeg få tebesøk, og ettersom besøket skulle foregå på kveldingen en gang, og flertallet av de besøkende er aller mest glad i fruktteer, tenkte jeg at jeg skulle eksperimentere med nye saker.

Jeg fant frem pakken min med nypete. Nypete er sånt som du egentlig burde lage gratis, ved å plukke dem modne, røde og pene på sensommeren. Visste du for eksempel at nyper er det fruktbæret i Norge som inneholder mest Cvitamin? Det er med andre ord glupt å drikke nypete på høsthalvåret, og det er lurt å skaffe dem gratis fra alle de diverse nyperosebuskene som vokser rundt om i August. Deretter kan en dele dem opp i biter og helst fjerne de irriterende lusenøttene i midten, tørke dem en stund i ovn på aller, aller laveste varme og deretter knuse dem opp i passende størrelse i en morter - alternativt en sånn derre kjøkkenmaskin.
I år var jeg lat, og plukket lite nyper. Til gjengjeld reiste fine venner av meg til India, og overlot hele sin tesamling til meg, deriblant enorme mengder nypete - hvilket kan ha sammenheng med min latskap hva angår nypeslang. I alle fall - jeg plukket frem min pakke med Confecta Nypete, valgte meg ut to gassbindposer og slapp dem ned i en og en halv liter kaldt vann. Nypete skal helst trekke ganske lenge, opptil et kvarters tid, for å få skikkelig fin rødfarge, rund og veldig syrlig smak. Men dere kjenner meg, og lar jeg noensinne te være bare te?
Når nypeteen var godt gjennomvåt, fisket jeg frem noen poser med Lipton Mangote, som jeg prøver å bli kvitt. Denne teen lukter fantastisk og smaker ikke fullt så godt, men i riktige blandinger er den flott. Riktignok har den en base av svart te, og er derfor ikke helt beregnet på kveldsteer, men i små doser er det ingen fare. Jeg slipper en til to poser mangote i blandingen, og rører litt rundt. Deretter varmer jeg langsomt opp som jeg pleier. Når det nærmer seg kokepunktet rører jeg rundt igjen, og hva tror en! Fargen er nydelig, og det lukter nypemango i hele kjøkkenet.
Etter kanskje ti minutter like under kokepunktet trekker jeg tekjelen av platen og heller i varm tekanne. Te til servering.

Teen ble syrlig, på grensen til sur, men med honning ble den syrlig, rund og veldig god. Mhm, dette er måten å kombinere nypete og mango. Neste gang tror jeg kanskje jeg skal prøve nypete med ferske mangobiter, og se hva en får da.

kjøkkenheksen kverker halsonde

2009-08-18T21:09:00.000-07:00

Det er noen ting en kjøkkenheks liker å ha i krydderhyllen. Min krydderhylle vokser stadig, etter hvert som jeg oppdager nye eksperimentelle tetyper. Mitt nyeste prosjekt? Salvie.

Salviete kan kverke sår hals, visste du det? Det er fordi salvie er en av de mange kryddertypene som virker bakteriehemmende. Dessuten er det godt, og det er jo fint.

Du blander:

2 ts salvie i en kopp kaldt vann. Varm det langsomt opp til kokepunktet, men la det ikke koke. Ta gryten av platen, la det trekke så lenge du gidder og drikk teen i små slurker. (Det anbefales å gurgle teen mellom hver munnfull. Lek at du er barn igjen, og gurgle alt du kan. Gurglegurglegurgle.)

Men! Alle kjerringråd har et men. Er du kvinne, mamma og ammende, bør du drikke en annen form for te. Salvie hemmer melkeproduksjonen.

kanel, melk og ssssøte drømmer

2009-07-15T21:25:00.000-07:00

Jeg sover litt lite om dagen, i alle fall før jeg skal på jobb og derfor burde sove når det blir mørkt, allerede rundt tolv. Jeg har ikke kamillete i heimen, og som kjent kjøper jeg ikke kamillete når det kan skaffes gratis på bussholdeplassen.

Det finnes heldigvis andre alternativer, sånt som egentlig ikke er te, men som jo er varmt, flytende og kan passere. Nå for tiden drikker jeg overraskende ofte en kopp eller to med melk - og alltid varmt. Sånn rett før leggetid. Det er et gammelt kjerringråd og har derfor litt kredibilitet, men om ingenting annet har det en fin placeboeffekt. Jeg elsker placeboeffekter.

Hva gjør jeg?
Jeg har microbølgeovn for tiden, så jeg jukser. Det skal en jo helst ikke gjøre, for det er visstnok noe om at microbølgeovner og melk ikke nødvendigvis får vellykket avkom, men jeg gir blanke. Jeg setter en kopp med kald melk i, jeg, og lar det surre i ett og et halvt minutt på vanlig styrke. Ut kommer varm/ lunken melk. (Jeg rører, for det hender varmen er litt skjevfordelt. Microovnen er gammel.)
Når jeg er ekstra kreativ strør jeg kanel på, mest av alt et lite Cappuccinodryss, for kanel hever det aller meste.

Dessuten er ikke kanel helt bak jordet uansett. Dere skjønner, en har jo sommer, ikke sant? Og dette med hvorfor melk og microbølger var lugubert, for eksempel. Magekatarr, for eksempel. Type vondt i magen. Kjerringråd nr. to likner veldig, men inneholder en ingrediens til:

1 toppet ts med kanel
1/4 kopp kokt vann
3/4 varm melk

Smaker godt også, skjønt jeg har da ikke prøvd ut dette - jeg venter på magekatarren. Bank i bordet og alt sånt.

Hvorfor du burde kjøpe sitronmelisse

2009-06-18T20:43:00.000-07:00

2 ts. tørket sitronmelisse, eventuelt 3-4 ts fersk
1 kopp kokende vann

Trekk blader under lokk i ti minutter, drikk. Dette er en beroligende te som har særlig god effekt på nervøs, anspent mage - og det kan en jo ha bruk for, sånn sommerstid.
Det er likevel ikke bare på grunn av kjerringråd du burde kjøpe en potte med sitronmelisse. Denne krydderplanten er nemlig en flott ekstra spiss på mange teblandinger, særlig sitron eller bærbaserte teer, mynteteer eller urteteer. Og det er fantastisk i hjemmelaget iste. Du kan lage en blanding inkludert sitronmelisse basert på de smakene du liker best, trekke teen og kjøle den ned langsomt i romtemperatur, eller du kan legge friske krydderblader i den ferdige teen, som dekor og ekstra smak. Verden er full av muligheter.

Tea & Sympathy 2

2009-06-04T02:55:00.000-07:00

Te assosieres gjerne med trøst, trygghet, varme. Det burde derfor ikke være en veldig stor overraskelse at det er en populær tittel, dette med "te og sympati". Jeg har allerede informert om Janis Ians tea & Sympathy - her er Jars of Clays sangtekst.

Fare thee well
Trade in all our words for tea and sympathy
Wonder why we tried, for things that could never be
Play our hearts lament, like an unrehearsed symphony

Not intend
To leave this castle full of empty rooms
Our love the captive in the tower never rescued
And all the victory songs
Seem to be playing out of tune

But its not the way
That it has to be
Dont trade our love for tea and sympathy
cause its not the way
That it has to be

You begin
And all your words fall to the floor and break like china cups
And the waitress grabs a broom and tries to sweep them up
I reach for my tea and slowly drink in

Chorus:

cause its not the way
That it has to be
Dont trade our love for tea and sympathy
cause its not the way
That it has to be
Dont trade our love for tea and sympathy

So fare thee well
Words the bag of leaves that fill my head
I could taste the bitterness and call the waitress instead
She holds the answer, smiles and asks one teaspoon or two

[chorus x 2]

Dont trade us for tea and sympathy
Dont trade us for tea and sympathy
We can work it out
Dont trade us for tea and sympathy
Dont trade us for tea and sympathy
We can work it out
Dont trade us for tea and sympathy
We can work it out

syrlig iste på to minutter

2009-05-31T19:08:00.000-07:00

Jeg fikk Lipton ferskeniste til bursdagen. Det er det virkelig fine ved å få te i gave, jeg prøver ut ting jeg ikke har prøvd ut før, eller på lenge, eller ting jeg ikke ville ha sjekket ut på egenhånd.

Nå er jeg som en hovedregel litt skeptisk til Liptonte, fordi den klassiske, gule teen så lett blir bitter, og fordi den uansett vanligvis har en kjedelig undertone av noe litt vammelt noe. Når jeg får iste i gul pakke, blir jeg derimot nostalgisk, fordi jeg drakk dette masse, masse! den sommeren jeg hadde fylt seksten, og hadde fått meg ny kjæreste som laget iste fra pose til meg. Jeg har ikke egentlig drukket ferdig-poseiste siden da, så jeg var spent på hva jeg husket, og om min etter hvert mer utviklede tetunge ville stille kritiske spørsmål. Og en dag jeg hadde besøk nylig, bestemte vi oss for å servere iste på virkelig hurtigmåten.
Første posen: vi fulgte oppskriften. Den var tegnet på. Vi vispet rundt med en gaffel og puttet isbiter i, for å holde den kjøligere i steikende solskinn. Den smakte... ferskeniste, med en litt vammel, kjedelig undertone. Det var godt, men dere kjenner meg - det begynner å krible litt i meg straks jeg kjenner en god te som kan bli bedre hvis jeg bare blander litt.

Den neste posen laget jeg på helt samme vis, men vel ferdig erstattet jeg isbiter med skiver av grønt eple. Og det var smart. Teen var fremdeles fersken, men den hadde en syrlig ettersmak som konkurrerte med liptonettersmaken.

For en lat dag i solsteiken, når solen overrasker deg og du ikke har giddet/ visst at du skulle/ ikke har hatt tid/ en annen unnskyldning til at du ikke bruker ett døgn på isteen din, trenger du altså:

yellow liptoniste, ferskensmak
en liter vann
et kvart grønt eple. (spis resten, hvis det er varmt har du godt av mineralene.)

Ved ettertanke trenger du en mugge eller tilsvarende å ha teen i også. Har du dette, har du også mulighet til å skaffe deg iste som faktisk smaker helt OK på null,niks. Jeg tror at til og med jeg kommer til å gå til anskaffelse av noen av disse, til krisetilfeller i sommer.

mer om bjørkeblader

2009-05-25T20:30:00.000-07:00

Kjøkkenheksen i meg er ellevill. Når vi først er innom kjerringråd og bjørk, og jeg oppfordrer til å sanke de første grønne skuddene, kan jeg like gjerne informere om at det finnes flere bruksområder for de små bladene. Bjørk, for å kverke gikt? Jepp. Bjørk, for å få slanke ankler? Det også.

Vanlig bjørk er en perle innen kjerringråd. Det kan lages nydelig te av så mangt på treet, bark eller blad, og de virker velgjørende på vel så mye artig. Hovne ankler, for eksempel.

Hovne ankler skyldes vannansamlinger i kroppen, og kvinner opplever gjerne litt hovne ankler like før menstruasjon. Denne teen er et gammelt kjerringråd mot hovne ankler, men den kan gjerne drikkes rett og slett fordi det er te - og så urnorsk te som du får. Det eneste er at ettersom den er ment å være vanndrivende, bør du unngå å drikke den rett før sengetid - det er så dumt å forstyrre nattesøvnen fordi du må tisse.

Selve fremgangsmåten er temmelig enkel, og garantert helt gratis:

1. Gå ut til nærmeste bjørketre. (I følge kjerringrådboken min er Betulatreet best - men hvilken av de mange betulaslektninge presiseres ikke. Bildet under er et betulatre, med sølvbark.) Plukk masse blader, helst så ferske som mulig. Du kan bruke dem ferske, eller du kan tørke dem og bruke dem senere.

2. Du trenger en neve blader per kopp med te, men du kan jo gjerne plukke litt ekstra. Legg dem i kaldt vann og la teen varmes opp til kokepunktet - men min vane tro, ikke la dem koke.

3. Når vannet er varmt nok, ta det av platen, la det trekke i ti minutter og sil av. For best effekt, drikk to kopper daglig. Blir teen for bitter, søt den ut med honning.

Idiotadvarsel:
Har du bjørkeallergi bør du unngå denne teen, eller i alle fall være varsom. Og dersom anklene dine hovner opp gang på gang og du garantert ikke snart skal ha menstruasjon, bør du vurdere å besøke legen din.

Gikt og bjørk er uvenner

2009-05-19T21:17:00.000-07:00

... inviter bjørken inn, så kanskje gikten går sin vei.

Dette er et vårtips som skal brukes om våren, det vil si omtrent nå på denne tiden. Det skal etter sigende være et forebyggende triks, men for å være ærlig vet jeg ikke om det faktisk virker. Det er uansett verdt et forsøk, er det ikke?

1. Plukk friske skudd av bjørk om våren. (Seriøst, dette er smart uansett. Bjørkeblad gjør bra ting. Du kan tørke det du ikke bruker.)
2. Legg en neve bjørkeblader i kaldt vann, varm opp sakte til kokepunktet, ikke la koke, og trekk i ti minutter.
3. Drikk noen kopper daglig, til du ikke lenger finner friske bjørkeskudd på trærne. (Dette er kanskje litt sent noen steder i landet?)

Og selvsagt, idiotadvarselen; hvis du er allergisk mot bjørk, er det ikke lurt å drikke bjørk. Bjørkeallergi liker heller ikke bjørk, men sjansen for at allergien blir grinete og kranglevoren heller enn ensom og lei seg er veldig stor.

søndagens prosjekt - røkte bær og nøtter

2009-05-18T06:55:00.000-07:00

I går blandet jeg 1 del rooios med hasselnøtt, 1 del lapsang souchong og litt indian spice i løsvekt* - denne siste kan sannsynligvis erstattes med kardemomme og noe mørk, rød fruktte. Og resultatet?

Det har gått opp for meg at det bare er noen utvalgte mennesker som er like glad som meg i den røkte smaken av lapsang, (på folkemunne "bålte" fordi det smaker slik bål lukter) fordi det kolliderer med assosiasjoner. Denne blandingen smakte derimot veldig lite bål, den smakte mørkt, ikke bittert, litt søtt og udefinerbart i stedet. Jeg tror at dersom du er en av dem som har masse fruktte stående i hyllen, som du ikke helt vet hvordan du skal bli kvitt, så er dette en løsning. (Dårlig frukt og bærte får gjerne billig "saftsmak". Sånt kan brukes, men som sagt - bland det ut.) Lapsang balanserer fruktelementet, men uten å gi deg følelsen av at huset ditt brenner ned. Jeg er en evig entusiast for kardemomme, og den også jevner ut og skaper mer spenning i saftsmaken, slik at den blir fyldigere og mindre vammel. Og til sist, rooibos med hasselnøtt, som sikkert ikke er veldig lett å få tak i med mindre du har en lokal tebutikk, søter det hele og gir teen den fantastiske ettersmaken av noe jevnt, søtt og litt krydret. Mhm, resultatet var vellykket og alle likte den.

* Indian spice, både i poser og i løste, får en først og fremst tak i i Sverige, ettersom Norge ikke lenger selger. Løsteen har en langt mer påtrengende smak av røde frukter og bær enn poseteen, som først og fremst smaker og lukter krydder, særlig kardemomme.

verdens søteste spesialte for voksne

2009-05-08T05:29:00.000-07:00

Det er til stadighet noen som kommer til meg og ber om en kopp med Ellinors spesial. Jeg har opptil flere teblandinger som kan gå under dette navnet, men som regel er det teblandingen som består av vanilje, mynte, earl grey, melk, sukker og en gang i blant krydder som ønskes.
På den artige tekvelden planla jeg selvsagt minst en voksenversjon av denne teen. Dette er som regel en te for virkelie søtnoser og dessertmennesker, og da virket Baileys som det ultimate alternativet. Jeg brukte et av flere tips fra teideene mine, og sørget for å ha en masse chaite tilgjengelig. (Min vane tro kan jeg ikke bruke bare én form for te - jeg måtte blande. Jeg blandet økologisk chai fra matbutikken, chailøste fra tebutikken og litt ekstra hele kardemommefrø, nellikspikre og litt kanel. Du kan sannsynligvis holde deg til chaite fra matbutikken.) Vi blandet Ellinor spesialchai som vanlig, og erstattet melken med fløte etter indisk inspirasjon. (Skulle det være ekstravaganse, så hvorfor ikke?)

Og det ble søtt. Det ble så søtt!

Vi drakk en kopp, sånn omtrent - noen av oss holdt seg til halve koppen. Det var godt, type nesten bedre enn søt kakao og absolutt en verdig versjon av Ellinor Spesial. Opprinnelig hadde jeg tenkt å prøve to versjoner, en med vanlig Baileys og en med Baileys karamell - og da holdt jeg meg igjen for å ikke prøve den med myntesmak - men etter denne koppen innså jeg at det ville uansett ha vært for mye. En kopp holdt i massevis. Det ble veldig mektig, og fløtesmaken ble nesten litt påtrengende. Til neste gang jeg blander dette, tror jeg at jeg skal bruke melk likevel, og eventuelt prøve uten melk i det hele tatt, for å se om Baileys er nok i seg selv. Det smakte fantastisk, forøvrig, søtt, krydret, stor smak i munnen, rund og mild, en uvurderlig dessertdrikk for voksne. Lav alkoholprosent også, og tro meg - dette kan en ikke drikke seg beruset på. Og jeg vet ikke, men noe sier meg at dette passer best i vinterhalvåret.

Kunstnerens drøm

2009-04-29T05:02:00.000-07:00

Oh yes, her kommer det -den første konkrete informasjonen om hvordan tedrinker lages, hvordan de smaker og eventuelle erfaringer til neste gang. (Det blir nok en neste gang.)

Kunstnerens te består altså av cognac og sjasminte. Den skal symbolisere respekt og evig vennskap, og sammen med tittelen utgjør dette tre fine stikkord som apellerer til min indre svadasvangre kvasikunstner. For mitt indre blikk balanserer jeg på gulvet i hybelen min, foran et stort, hvitt lerret, sammen med min nærmeste venn. Jeg har selvsagt alpelue på hodet, selvsagt en pensel i høyre hånd og enda mer selvsagt et glass med denne drinken i hånden. Vi blir sakte løsemiddelskadd av duften av oljemaling som svever gjennom rommet, mens vi nipper til drinkene våre og diskuterer respektfullt hverandres kunstneriske arbeid. Ja, denne tedrinken setter i gang indre visjoner og en frydefull følelse av genialitet.
Når jeg så inviterte nærme venner på tedrinkaften var dette selvsagt et naturlig valg å åpne med. Det kan også tydes av mine notater, som ble mer og mer utydelige og stadig mindre detaljerte utover kvelden - og etter at jeg ble introdusert for Whiskey tror jeg ikke jeg skrev et forstandig notat i det hele tatt. (Til gjengjeld finnes det mange "stivt ansikt. Hmmmm." og "Elsker Henne!!"kommentarer, samt endel artige skisser jeg tegnet med kull. Svært interessant.)
Men kunstnerens drøm fikk altså min fulle oppmerksomhet, upåvirket av alkoholens farer. Så - smakte det godt?

Nå er det slik at jeg aldri hadde gjort noe slikt før, ikke engang blandet vanlige drinker, og menyen jeg hadde rappet oppskriften fra hadde naturligvis ikke oppgitt blandingsforholdet. Jeg måtte derfor gjette meg til hvor mye alkohol og hvor mye te det skulle være, og jeg følte meg veldig på utrygg grunn. Denne blandingen smakte godt, men det kan altså være en helt annen drink enn den det skulle være, en slags Ellinors spesial for voksnesak. Det jeg vet, er at jeg blandet med et 1/6 forhold alkohol og sjasminte. Vi hadde trålet polet, men vært blind for alle cognacflasker, så jeg hadde endt opp med brandy i stedet, av pur nysgjerrighet. En av mine tegjester påsto at det var i samme gate og nesten det samme, bare produsert på forskjellige steder, og wikipedia overbeviste oss om at brandy var et tilgivelig alternativ.

Det ble veldig godt, og alle likte resultatet, også de av oss som var litt skeptisk til sterk alkohol i utgangspunktet. Alkoholsmaken var litt sterk, hvilket kanskje har å gjøre med blandingsforholdet og kanskje har med at sjasminte har en veldig mild smak i begynnelsen , jeg vet ikke. Sjasminsmaken gjorde seg gjeldende langt bak i ganen, så dette ble en drink som fylte hele munnen din med forskjellige smaker på samme tid. Drinken fikk en gyllenbrun farge som minnet om svart, lettrukket te, et resultat av den lyse sjasminteen og den ganske mørke brandyen. Alkoholsmaken gjorde seg mer gjeldende etterhvert, men sjasminsmaken forholdt seg som et bakteppe hele tiden. Er du glad i sjasminte, bør du definitivt prøve ut dette.

Såkalt grønn ape (og kanskje reker.)

2009-04-24T04:35:00.000-07:00

Kjære, sporadiske lesere. Jeg nevnte gode teer på en ukjent tekafé i Oslo. Nå, etter å ha bladd litt i min kjære, skinninnbundne dagbok som inneholder dikt, personlige emotekster og teoppskrifter for å nevne noe, husker jeg hva de het, disse spennende, kinesiske teopplevelsene jeg hadde, og jeg husker stedet - hold dere fast - her kommer altså jungelreklame. Jeg drakk te på Tea Lounge, en internettkafé på Grünerløkka. Stedet var ikke verdens koseligste, men de hadde store vinduer mot gaten, gratis internett, sofakroker og en fantastisk og en smule elitistisk temeny, en form for lektyre tedronningen blir lykkelig av. I min omtalte skrivebok har jeg selvsagt skrevet ned alt jeg kunne tenke meg å ha bruk for, og nå er jeg villig - snill som jeg er - til å dele informasjonen med deg.

Vi tar det sakte, og vi begynner med Grønn Monkey. (Forferdelig språkblanding, jeg er enig i det.) Dette er visstnok, dersom jeg forsto temenyen rett, en spesiell type håndrullet, kinesisk te fra Fukienprovinsen sørøst i Kina. Teen plukkes i april - det vil si nettopp nå, mine venner - og er fantastisk god.
I koppen er den honninggul, omtrent, og den reflekterer lyset så du kjenner det i brystet. Jeg liker sånt. Når du så stikker hodet over koppen, når lukten deg - den har en frisk lukt som passer til fargen. Og så tar du den første slurken.
Det er vanskelig å beskrive smak, synes jeg. Denne hadde de kjente elementene av grønn te, du nærmest kjenner grønntonene i munnen. I tillegg hadde den en aroma som jeg er villig til å vedde på at passer nydelig til sjømat, sannsynligvis særlig krepsedyr, uten at jeg kan forklare hvorfor. Den hadde noe av den samme ettersmaken, kanskje, men uten på noe vis å bli vammel. I stedet vil jeg tro at å drikke dette til sjømat vil gjøre saltsmaken mildere og friskere - det er en teori jeg skal teste ut i sommer. Teen hadde lang ettersmak, forøvrig, midt i munnen. Jeg ble sittende og rulle med tungen lenge etter den første slurken.

te for voksne

2009-04-22T01:29:00.000-07:00

Oppdatering! Og på tide, også. Jeg skal la være å love bot og bedring, for jeg følger neppe opp likevel, trass i årlige nyttårsforsett. Det jeg skal gjøre, derimot, er å fortelle dere om fortiden, teeksperimenter for voksne og fremtidens bloggposter. Jeg har laget tedrinker.

Jeg var i Oslo i fjor sommer. Hovedstaden har flere morsomme saker som andre byer i Norge ikke har, muligens fordi byen er større enn de fleste andre byer. Jeg somlet rundt meg selv, uten stedssans som jeg er, og lette etter tekafeer, for dem har jeg hørt så mye bra om. Jeg fant ikke dem jeg lette etter (nærmere bestemt et sted med jadekopper), men jeg fant, jeg fant! Jeg fant tedrinker.
En liten internettkafé i Oslo et sted hadde en spennende temeny full av uprøvde saker. De hadde kinesisk te til den store gullmedalje, og jeg rakk bare prøve to - spennende saker begge. Det er imidlertid ikke det dette skal handle om. Dette skal handle om den ene kolonnen de hadde i menyen sin, som besto av gøyale tetyper blandet med diverse former for voksenalkohol og med artige navn. For det meste var drinkene varme, og hadde dermed nok til felles med ordinær te til at jeg, min alkoholfobiske særing, våget å vurdere det. Dessuten hadde de så artige navn, og skulle visstnok symbolisere så mye gøy, at jeg nok måtte prøve - men på egenhånd. Ikke engang te gjør meg avslappet nok i forhold til alkohol til at jeg kan drikke det alene i Oslo.
Men ja, de hadde morsomme ting, og jeg svevet i sofakroken min. Aller artigst var "kunstnerens drøm", som skulle bestå av sjasminte, cognac og eventuelt sukker. Drinken skulle symbolisere evig vennskap og kreativitet, og jeg kjente hvordan tærne mine krøllet seg. I hodet mitt begynte det å forme seg en visjon om en tekveld hos meg, med mine nærmeste venner, hvor vi drakk tedrinker med ulik teprosent og jeg eksperimenterte med diverse alkoholformer jeg er nysgjerrig på. Jeg brukte en time på å skrive av oppskrifter, navn og egenproduserte ideer i min vakre, skinninnbundne dagboksak, mens jeg drakk mine kinesiske tekopper og smilte til personalet. Deretter gikk jeg på bruktbutikker og kjøpte bøker i gave til gode venner. Og så drakk vi mer te sammen.

Jeg inviterte til tefest hos meg ganske så med en gang jeg kom tilbake til Trondheim, lite og intimt med maks tre mennesker utenom meg selv. De tryggeste og fineste menneskene, som jeg kanskje kunne våge å slippe kontrollen med, ble invitert, og de beste av disse igjen fortalte meg med jevne mellomrom hvor mye de gledet seg til denne sosiale hendelsen. Jeg planla, la opp et mentalt budsjett over hvor mye og hva slags alkohol som skulle handles inn og kjente at jeg gledet meg/ gruet meg, for jeg blir nervøs ved tanken på å drikke noe sterkere enn te.
Tekvelden ble vellykket, selv om det skjedde tragedier samtidig på andre steder. (litt av selskapet måtte reise til en krisesituasjon klokken tre. Om natten, ja.) Jeg skrev notater for hver drink, og jeg smakte og smakte, prøvde å finne detaljer og holde tankene klare. (Jeg greide det til vi kom til Whiskyen, men det var så godt at jeg ble full.) Jeg skulle blogge om det etterpå, tenkte jeg,

og så kom dagen etterpå, og det var andre ting å gjøre.
Og dagen etter der igjen var det arbeidsdag og travelt.
Og dagen etter der igjen og dagen etter der igjen, til jeg plutselig fant meg selv veldig trist og utslitt på stuegulvet mitt, og jeg bestemte meg for at jeg nok måtte gjøre noe med depresjonen min likevel, for jeg fikk ikke gjort de tingene jeg ville gjøre.

Nå får jeg gjort de tingene jeg vil gjøre, stort sett, men min dårlige samvittighet for den stakkers tebloggen min har hindret meg i å fortelle dere om teeksperimentet mitt. Det skal endres på nå.
Lurer dere på hvordan sjasminte med cognac i smaker? Det vet jeg ikke ennå, for vi måtte bruke Brandy. Lurer dere på hvordan sjasminte med brandy smaker? Godt, selvsagt!
For fremtiden - men jeg vet ikke hvor langt inn i fremtiden, det gjenstår å se - kommer det beskrivelser av hvordan kunstnerens drøm smaker. Det kommer også fortellinger om te med andre voksne snaddersaker i, jeg nevner whiskey, baileys og rom, blant andre. Det er fremdeles noen jeg ikke har prøvd på ennå.

Denne, for eksempel, som dukket opp når jeg skulle se om sjasminteoppskriften fantes på nett. Denne skal prøves ut, for jeg eier en bitteliten cognacflaske fra taxfreebutikken i London.

Remy Martin Jasmine TeaJasmine tea is one of the most popular drinks in Asia - and this Rémy Martin long drink uses it chilled as an ingredient to complement the flavour of the V.S.O.P Ingredients:In a long drink glass over crushed ice: - 40ml Rémy Martin V.S.O.P. - 10ml Sugar syrup - Iced jasmine tea - Dash of fresh lemon juice - Slice of lemon as garnish Method: 1) Put the V.S.O.P., the sugar syrup and jasmine tea into the soda siphon. 2) Squirt the contents into a Collins glass with crushed ice and then add the lemon juice. 3) Stir and add a straw

Tea and sympathy

2008-08-18T01:00:00.000-07:00

Jeg ramlet over en Janis Ianlåt (nesten bokstavelig talt, jeg snublet i en cd), og det fikk meg til å utforske damen litt mer. Den fineste sangen på "Between the Lines"albumet hennes heter - ja, nettopp - te og sympati.

I don't want to ride
The milk train anymore
I'll go to bed at nine
And waken with the dawn
Have lunch at half passed noon
Dinner prompt at five
The comfort of a few old friends
Long passed their prime.

Pass the tea and sympathy
For the good ol' days long gone
Let's drink a toast to those who most
Believe in what they want
It's a long, long time 'til mornin'
Lays wasted on the dawn
I'll not write another line
For my true love is gone.

When the guest have done
I'll tidy up the room
I'll turn the covers down
And gazing at the moon
I'll pray to go quite mad
And live in long ago
Where you and I were once
So very long ago.

Pass the tea and sympathy
For the good ole'days long gone
Let's drink a toast
To those who most
Believe in what they want
It's a long, long time 'til morning
Lays wasted on the dawn
I'll not write another line
For my true love is gone.

When I have no dreams
To give you anymore
I'll lite a blazing fire
And wait within the door
And throw my life away
"I wonder why?", they all will say
Now I lay me down to sleep
Forever and a day.

Pass the tea and sympathy
For the good ol' days are dead
Let's drink a toast to those who best
surrvived the life they've led
It's a long, long time 'til mornin'
So build your fires high
Now I lay me down to sleep
Forever by your side.

ikke langt i fra heller

2008-08-06T16:05:00.000-07:00

Jeg kunne skrevet stort og mangt, men jeg holder det kort.

Tetilbudet på ukjente overnattingssteder er bestandig spennende.

Vi bodde to netter på et vandrerhjem i Mariannelund,og den første morgenen spanderte vi på oss frokostservering. Frokosten var en interessant blanding av luksus (store mengder brie, perfekt romtemperert) og hverdag (kneipbrød, lite grøntfór.)
Tetilbudet var hverdagslig. Gule liptonposer, en og annen frukttepose og - under over alle undre - indian spice.

I fjor forsvant denne tetypen fra norske butikkhyller. Den ble erstattet av Twinings "Indian Chai", som ifølge alle andre var bedre på alle måter. Det skulle jo ikke være en overraskelse, ettersom Twinings faktisk generelt lager bedre te - bortsett fra at jeg aldri har vært enig i akkurat denne dommen. Hvor Indian Chai virkelig er god og sådär, utgjorde fremdeles Indian Spice den beste basisen for de mer krydrede versjonene av Ellinor Spesial, og den smakte bedre i ganen min også. Det var med savn jeg så hyllene tømmes for den, og det er med savn jeg kjøper den nye.
I kurven på det lille, svenske vandrerhjemmet eid av to hollendere, der fantes det altså noen gjenværende poser. Jeg spiste skiven min og trakk te, og deretter prøvesmakte jeg. Varme, litt sødme og en egen kryddersmak som fikk det til å gå kaldt og mykt nedover ryggen min.
Når folk lovpriste Indian Chai, var et av argumentene at den var søtere. Det er den nok. Nå var Indian Spice søtere enn jeg husket den, men fremdeles holdt den en liten spiss, en liten tungekrøll. Etter litt refleksjon over emnet, har jeg kommet frem til at den hemmelige forskjellen mellom de to typene ligger i krydderbasisen. Indian Chai er søt, fordi den bruker overvettes mye kanel, en utmerket kryddersmak i teen. Men Indian Spice bruker et annen basiskrydder, og avslører det selv på boksen - den lille snerten som alltid gir meg gåsehud er rett og slett kardemomme. Kardemommesmaken gjorde den perfekt til søtt bakverk, til teblandinger med vanilje i, til morgente. Jeg satt der og nøt hver slurk, og på vei ut rappet jeg til meg en ekstra pose - til fremtidig lykke. Det var ikke helt som å drikke walisisk solskinn, men det var ikke langt ifra heller.

sitron, appelsin og solskinn

2008-07-30T18:06:00.001-07:00

Over hele den sørlige delen av landet har tropevarmen ligget duvende. De fleste har klaget på varmen, jeg har nytt livet i lange og dype drag. I min himmel er det tredve varmegrader hver eneste dag.

Min bror har gjort seg umake med å lage iste, og skjønt han bryter alle regler for hvordan lage god iste har den ikke blitt så ille. Han har brukt god, hvit te med fruktbiter, sitron og masse sukker i, og selv jeg innrømmer at det ble et vellykket resultat.
Ikke så vellykket at jeg ikke ville lage bedre te selv, naturligvis. Så hva har jeg funnet på i år?
I fjor gikk altså sommermånedene med til å hylle en avdød helt, med lakrisrot, sitrongress og honning. I år glemte jeg å handle inn spennende tetyper til isteen, så jeg tok hva som fantes i kjøleskapet vårt. Resultatet ble en spennende miks:

Oppkuttet appelsinskall
fire tskjeer med hvit te
en tskje nellik
to sitronskiver
en liter kokende vann

Jeg lot det kjøle seg ned i solen (romtemperatur nå som solen er gått sin vei). Når teen nærmet seg romtemperatur, brøt jeg selv alle regler og plasserte drikken i kjøleskapet, for jeg gadd ikke lage isbiter på skikkelig vis. Det gjorde ingenting, for teen ble veldig, veldig god. Rund, søt og litt syrlig, uten det minste anstrøk av bitterhet.

Vær observant når du søter teen, for den kan lett bli litt vammel i smaken hvis den blir for søt. I så fall kan du balansere det hele med mer appelsinskall og en sitronskive til. Kos deg!

koffeinfritt er bra

2008-07-25T02:35:00.000-07:00

I posten kom det en svær, hvit og polstret konvolutt som luktet godt. Da jeg åpnet, falt det ut to ting som en litteraturstudent har god bruk for: to bøker, deriblant Gunnlaug Ormstunge (hurra!) og en pakke med 40 teposer.

Hva betyr så dette, sånn utover at jeg fikk en forsinket bursdagsgave som jeg ble veldig, veldig glad for?
Jo, dette betyr at jeg kan lage koffeinfri Ellinor Spesial.

Jeg har nemlig eksperimentert litt omkring roibushvarianter allerede, ved for eksempel å erstatte den svarte karamellteen med rooiboskaramellte. Den smaker nesten likt (og ingen av mine gjester har kommentert forskjellen) men den er altså bedre for så mangt, det være seg fordøyelsen eller nattesøvnen. Rooibos karamell får dessuten preg av den dype undersmaken til roibush, som jo er nettopp sånt jeg jakter på i teeksperimentene mine. Det er rett og slett ganske kjekt å teste ut rødbuskte, for som kjent, den blir ikke bitter hva du enn gjør. Twinings,som jeg vanligvis benytter meg av, har en tendens til å bli bitter bare en snubler litt i trekkingen. Jeg er derfor spent på hvordan det gjør seg med bergamott og dyp, sørafrikansk rød busk - kanskje denne tetypen vil forenkle arbeidet?

Den nye tepakken min er fremdeles uåpnet, sånn helt til i kveld tenker jeg, og en oppdatering følger.

grønn brann og hvordan slukke den

2008-07-18T14:13:00.000-07:00

For det første, det er høysesong for gratis te.

Jeg har ellers vært på leting etter andre former for gratis te, og jeg har bestemt meg for å trekke frem brennenesler.

Brennesler er nemlig veldig fine planter. Det er så mye jern i dem at de burde vært rustrøde i regnet, i stedet er de skinnende grønnebrune og fulle av pigger. Piggene kan en fint unngå, dersom en tar på seg en plastpose eller plasthansker når en plukker dem. Egentlig burde en ha plukket neslene for noen uker siden, for de er best om en plukker dem små og unge. Nå er de fleste blitt ganske store, men en kan fremdeles finne små spirer dersom en leter litt. Brennesler og bringebærbusker trives i den samme jorden, så se etter bringebærbuskene!

I hvert fall. En kan plukke bladene, renske dem (til te fungerer blader best. Til suppe fungerer alt, med unntak av roten.) Følg Lenes oppskrift på hvordan tørke urter.

en oppdatering

2008-04-13T14:35:00.000-07:00

Beklager tausheten min. Jo lengre siden siste innlegg, jo hardere blir det. Dette blir derfor først og fremst en tekst for å bryte monotonien.

Jeg har drukket en masse Sencha Bringebærte siden sist. Jeg har oppdaget en roibushte med honningsmak, og hvis en blander den med chilite og lar den trekke i nærmere ti minutter, blir smaken nærmest himmelsk. Jeg har oppdaget at alle burde gå til anskaffelse av en pose med hel kardemomme. Dette får en tak i til kanskje tyve kroner på de fleste innvandrersjapper. Bland nesten hvilken som helst te, det være seg bærte, svart te eller grønn te, med omtrent fire kardemommekapsler, og en har en spennende ettersmak. Dette motvirker saftfølelsen til bærteen, bitterheten ved svart te og ensformigheten ved kjedelig, grønn te. Etter noen minutter i vann blåser kardemommekapslene seg opp og blir rare, men størrelsen gjør det lett å plukke dem ut. I det hele tatt, kardemomme anbefales.
Jeg har oppdaget enda en grunn til å kjøpe alternativ Jogite - visste du at det er små, individuelle lovord og spirituelle oppfordringer på hver eneste pose? En blir jo enda mer nysgjerrig av sånt.
Videre har jeg vært på tebesøk og fått vite at jeg nok må en tur til Kina. Der får en nemlig tak i håndrullet sjasminte i enorme mengder, og en kan kjøpe tekanner som er magiske. Jeg har ikke bilde, men en kan kjøpe tekanner som skifter farge når en heller varmt vann i - hvor fantastisk er ikke det? Jeg skal prøve å skaffe bilde.

tyggis med kirsebærsmak, altså

2008-02-21T14:42:00.000-08:00

Min trofaste leser Virrvarr, som dessuten har venner med japanopphold i bagasjerommet, opplyser meg om at sakura betyr japansk kirsebær, og det kan nok stemme. Nå skal det sies at teen smaker forbløffende lite kirsebær, men det er ikke underlig - når prøvde du sist en mangote som faktisk smakte mango?

Kirsebær, altså. Og jeg har fått i oppdrag å skaffe Matcha, også japansk te, men knust og til å røre ut i varmt vann. Jeg begynner letingen.

tyggegummi og sånt

2008-02-15T18:25:00.000-08:00

Beklager stillheten de siste par ukene.

Jeg fikk en tepakke av min kusine Tora i sommer, og først nå i vintermånedene har jeg virkelig prøvd den ut. Den er pakket i pose av gråpapir, og utenpå har noen skrevet med kulepenn "sencha sacura". Opprinnelig er vel dette en japansk te, skjønt denne nok er kjøpt i Polen. Skal en tro tesidene omkring betyr "sencha" ganske enkelt "vanlig" på japansk, og kvaliteten skal visst nok variere etter pris. Betydningen av Sakura har jeg enda ikke klart å skrape meg frem til, jeg går ut i fra at i dèt øyeblikk jeg knekker den gåten vet jeg også hvilken te jeg drikker. Jeg lover derfor å komme med en oppdatering, men inntil videre kan jeg informere om at hovedårsaken til at jeg fikk denne teen var den noe spesielle lukten; den lukter tyggegummi. Type barnemerke, ubestemmelig fruktsmak. (Min kusine elsker sånt.)

I hvert fall gjorde den det i begynnelsen, jeg mener lukten avtar litt etter hvert. Tilbake står en veldig mild og velbalansert, søt grønn te med diverse blomsterblader i, fantastisk god.

Ros, te og tang

2008-01-04T18:01:00.000-08:00

Åh, te gjør verden til et bedre sted å være i. Særlig når noen, i dette tilfellet Virrvarret Ida Sofie, gir ros og tilbakemelding på ens egen teblogg, og sender nye, fine folk på besøk. En blir inspirert til å leke mer med te og tang, og det minner meg på at jeg skal prøve å skaffe tangte, en form for kinesisk te brygget på tørket tang. Kineserne er kreative krek når det gjelder te.

Rødt! Det er Rødt!

2008-01-01T14:44:00.000-08:00

Med tilgang til min bestemors store utvalg av sørafrikansk roibushte blir det lett til at en eksperimenterer med nettopp den røde teen. Og dere kjenner meg, når jeg skal eksperimentere betyr det at jeg skal leke miksedronning, jeg skal trikse og fikse til jeg får en ny teblanding ingen har hørt om før, og som er god.

Javisst, og jeg skulle ta utgangspunkt i rooibos denne gang. For dem som ikke vet hva roibush er fra før, kan jeg informere om at det er en form for rød busk som vokser særlig i Sør Afrika, har en fantastisk nydelig rødfarge og er i motsetning til alle andre røde teer jeg kjenner til, mild og rund på smak, uten antydning til syre. Den er på mange måter arabernes hibiskuste og nordeuroperernes kamillete, vi snakker altså om en helsebringende tetype med masse antioksidanter og uten koffein, en te som i tillegg etter sigende er svært bra for fordøyelsen. Jeg skjønner godt alle dem som har erklært roibushteen for den beste i verden.

I romjulen fikk jeg tid til å smake skikkelig på denne teen, og fundere litt over den. Mine funderinger startet egentlig før jul,da jeg ble invitert inn på et spontantebesøk hos en ung mann jeg liker svært godt, (og som i følge ryktene egentlig er kaffedrikker - han drikker te med meg.)Dersom jeg skal dømme hans tevalg de siste gangene jeg har delt en kopp med ham, har han sansen for fruktte. Han drikker Lipton blue fruits, en av de få vellykkede liptonteene, som for meg er forbundet med å være yngste frø på mitt første bøllekurs, og på min anbefaling prøvde han ut min spesialmiks av bringebær og nype, en tekopp han påsto var god. Det kan jo hende den unge mannen, som virkelig er en usedvanlig sympatisk fyr, rett og slett påsto den var god for å glede meg, i så fall vil han muligens angre på det i ettertid. Nå i romjulen, i forbindelse med ham, i forbindelse med bestemors store mengder roibush og litt i forbindelse med det faktum at jeg har lite alternative frukttetyper, har jeg besluttet å leke Willy Wonka igjen.

Nuvel, let's cut the crap. Det slo meg nemlig at en blanding av roibush, nype og bringebær kanskje kunne fungere godt sammen, og gjett om jeg fikk rett! Jeg blandet like mengder nypeblanding og ren roibush, omtrent en toppet teskje av hver til en liter vann. Jeg puttet teblandingen i to tesiler, lot det trekke i omtrent fire minutter under lokk og fjernet dem igjen. Vanligvis når en trekker roibushte kan en trekke den så lenge en måtte ønske, smaken blir bare fyldigere jo lengre bladene ligger i vannet, men når den er blandet med nyper og bringebær kan den lett bli sur. Ren nypeblanding er best med søtningsmiddel, men når denne blandingen oppnår en slags dobbeltsidighet som gjør at den fungerer fint alene. Roibushsmaken skaper en solid bakgrunn som fyller hele munnen din. Deretter slår anslaget av nypene inn- en syrlig smak får tungen din til å krølle seg litt, men uten at du griner på nesen. Og til sist bringebærene, også litt sure, men med en viss sødme, særlig blandet med roibushen, som hele tiden ligger der som et underlag. Tro meg, dette var en fin blanding, jeg og mitt tebesøk tømte to kanner i rask rekkefølge, og det er gått opp for meg at jeg nok skal gjøre et tappert forsøk på å utkonkurrere min bestemors rødbusklager.

Dr. Robert, Dr. Kada, Dr. Heggvik, Dr. Stuart

2007-12-26T08:32:00.000-08:00

De fleste har vel et forhold til ordet "doktor", enten det er et ord ladd med negative assosiasjoner eller et ord som blir forbundet med en erfaren lege med tolv års utdanning. Jeg har selvsagt mine assosiasjoner selv, og i likhet med meg selv er de stadig i utvikling. Fra barnsben av har jeg kjent Beatles' "Dr. Robert", og nesten like lenge har jeg kjent familielegen vår, Dr. Kada. I høst flyttet min kusine til Bialystok for å studere medisin og ufordre det kjønnsfordelte arbeidsmarkedet, vips må også hun assosieres med ordet "doktor". Og til sist, nå i julen fikk jeg sannelig en enda ny assosiasjon.Under en deprimerende trussel om at dette ble den siste teen jeg ville få fra dette hold på en stund, og med den et unnskyldende "det var mest for den ultratøffe innpakningen sin skyld", mottok jeg i år fire store pakker med posete. Og dette var ikke en hvilken som helst posete, men Dr. Stuart posete - en sånn sær, alternativ kar som produserer organisk, visst nok helsebringende te. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, alternative mennesker har peiling på te.

Jeg fikk en særdeles interessant blanding av eple og ingefær, og skal en dømme etter lukten har de lagt vekt på den siste ingrediensen, hvilket er flott. Jeg skal tro dette er geniale saker ved neste forkjølelse, når jeg ikke orker å gå ut for å kjøpe fersk ingefær, og når ingenting annet smaker noe uansett, og frem til da skal jeg bare nyte synet av den fantastiske pakken.

Den beste teen så langt er nok peppermynteteen. Dette var en usedvanlig behagelig, jevn, mild og tydelig peppermyntesmak - jeg har ikke drukket så god myntete siden jeg var på verftet sist, og fikk ferske mynteblader i en liten sil i koppen. Og best av alt, dette er faktisk ren peppermyntete, den er ikke blandet ut med diverse illeluktende sitronmelisseblader, sur, grønn te eller tilsvarende - en sjeldenhet. En tejuvel!

og

Disse to er ikke en gang åpnet ennå, men dere skjønner bildet, skulle jeg tro. Oppdateringer følger med tiden, og hvis noen er nysgjerrig er jeg alltid åpen for tebesøk.Og dem som er ansvarlige for min nye te, Takk! Måtte det endelig ikke bli for lenge til neste gang jeg får åpne en velluktende, interessant pakke med fire hjørner, og oppdage at pakken inneholder te. Husk, en tedronning har aldri for mye te!

nesten tekonkurranse

2007-12-24T18:02:00.000-08:00

Hver jul dukker det frem en lang rekke med "eksklusive" juleteer, som alle inneholder mer eller mindre de samme ingrediensene. Teene mikser mellom mandler, eplebiter, nellik, kanel, kardemomme og, hvis produsenten er vågal og spenstig, litt pepper, og en får en lang rekke juleteer som til forveksling likner hverandre, og som alle får kreative navn som "julete" eller "adventste", eller hvorfor ikke julekos?

I år hadde jeg planer om å lage en offisiell oversikt over de beste juleteene, og jeg har følgelilg gått til innkjøp av alle de tre juletetypene Trondheims tebutikk hadde å by på. I tillegg sammenliknes disse tre med adventsteen den samme butikken har solgt de siste par ukene, samt en pose med bengalsk blanding som, om en skal dømme etter innholdet, er nesten identisk med diverse andre, og en pose av ukjent opprinnelse med roibushjulete.

Den bengalske teen består av bare de overnevnte krydderne, muligens med en overvekt av nellik, blandet ut i svart te. krydderblandingen gjør at denne teen blir først og fremst litt for skarp i smaken. Det kan selvsagt mildnes med melk, men dette er ikke en te som passer til melk - tvert i mot, den skal brenne litt på tungen. Hovedproblemet er at den ikke er søt nok, den er skarp på tungen, men mangler den runde søtheten som bør ligge bak enhver god, skarp te. Om jeg skulle gi en terningkast? Esj, jeg gjør ikke sånt.

Den svarte teen til tehuset besto av svart te, kanel, kardemomme og litt mandler - den var god, men litt bitter, og dessuten går den i nesten motsatt felle av den bengalske teen - den blir for tam. Det er rett og slett for lite krydder, og heller ikke her var krydderne helt riktig balansert i forhold til hverandre - jeg savnet en mer utpreget kanelsmak, og kanskje mer eplebiter - i hvert fall savnet den både den søte grunntonen og den syrlige undertonen som bør prege en god julete. For all del, jeg foretrekker denne fremfor mye annet jeg har prøvd, men den perfekte julete er det likevel ikke.

I år har tebutikken forsøkt å gjøre alle til lags, og i en vakker, blå innpakning fant en den svarte teens grønne motsetning. Denne besto av tilnærmet de samme krydderiene, men fordelt i grønn te. Dette fungerte temmelig bra, og om en foretrekker teen grønn ville jeg anbefale denne. Avrundet, mild smak av grønne blader, mens krydderiene gir akkurat den riktige spissen som gjør den interessant. Ikke akkurat det jeg ville servere etter en tung julemiddag, men som tilbehør i juletiden er den super.

Tebutikkens siste alternativ var en pose med fruktte, og jeg er på ingen måte overbegeistret for fruktteer. Denne besto, ingen overraskelse, av eplebiter og litt krydder, og den var helt grei - ingen store smaksopplevelser, verken på godt eller vondt, men absolutt noe å servere helsefolk som vil erstatte klassisk bærte. Kanskje litt sur i lengden, dersom den ble trukket for lenge, men det gjelder omtrent alle epleteer, og den fungerte utmerket med litt søtningsmiddel i.

Årets definitive suksess faller på den siste, nemlig roibushteen. Denne ble funnet i min bestemors skuff, og jeg har følgelig ingen anelse hvor en får tak i mer. (Jeg ville forsøkt på "herskap og tjenere" i Bergen, de er flinke på roibush, og en kan jo alltids tipse tebutikken i Trondheim - de fikser mye bra te på bestilling.) Den inneholder rød busk, store, skallfrie mandelbiter, litt epleskall og ganske små kanelbiter, og det er stort sett det. Hvem det enn er som har laget denne i utgangspunktet,de fortjener skryt for å kjenne krydderets begrensning og ikke bare dens muligheter. Slik situasjonen er nå, kan en kanskje mikse den selv om en ikke får tak i den andre steder.
Så, hvorfor er denne teen så fantastisk?
for det første, den har alle smaker den skal ha. På en helt jevn og ganske mild basis av roibush finner vi en overtone av noe litt syrlig og mest godt - kanel - men en gjenkjenner ikke kanelsmaken helt med det samme. I tillegg kommer mandlene og gjør teen søtere enn vanlig roibushte, uten at det blir vammelt eller tamt, slik det ofte blir i svart te som forsøker det samme. I tillegg er den jo faktisk vel så sunn som noen andre alternativer, koffeinfri og god for fordøyelse som den er, og ikke minsst har den finest farge av alle. Teen blir dypt rød i koppen, og i likhet med all roibushte er den umulig å gjøre bitter. Det betyr også at det nesten er umulig å ha for mye krydder i, for bitterheten og skarpheten som krydder fører med seg, blir jevnet ut av roibushsmaken.

Og en kan drikke den når som helst. Denne ville passe perfekt etter et svært julemåltid, men den fungerer ypperlig som frokostte hver morgen også. Lenge leve allsidige teideer!

Akk, ja.

svigermordrømmen

2007-11-15T12:13:00.000-08:00

Det finnes et sted i verden en svigermor som lager aldeles fantastisk mat. Hun har sin egen urtehage, og hvert år tørker hun urtene sine og lager salt, te eller andre smarte ting av det. Her har hun skrevet smarte ting om urtene sine, og ettersom de fleste, dog ikke alle, omhandler te, poster jeg dem her. Hun er en fin dame, og vel verd å lese.

flytende middag

2007-11-05T07:18:00.000-08:00

Det skulle være en kjent sak at jeg er tilhenger av å blande te. Som regel blander jeg te med stort hell, jeg bruker nesen og det jeg husker om spennende smaker og vips har en nye, spennende teer til alle formål.

Her om dagen blandet jeg imidlertid en te som ikke slo helt heldig ut. Jeg blandet en te med de vanlige basisingrediensene, deriblant vaniljete, mynte og earl Grey. Men ettersom vi nærmer oss julen og jeg er til tider i julestemning - i tillegg til å være oppspist av Bollywood - blandet jeg også i en del indisk Chaite - svart te med massevis av krydder i, og ettersom vi snakker tebutikkte betyr krydder hele kardemommefrø, kanelbiter, tørket ingefær og annet nam, skikkelig krydder med andre ord. Deretter ville jeg gjøre en spennende vri, tilsette enda mer julestemning, og jeg blandet i en del lapsang, den røykte, kinesiske teen som alltid får en til å tenke på peiskos. Jeg blandet også inn en miniliten del av Keemun, den fine, grønne teen jeg fikk av Sondre M. K. for noen uker siden, men akkurat denne ingrediensen tror jeg ikke var så veldig utslagsgivende - det var nok lapsang og chai som utgjorde forskjellen.

Jeg blandet alt med melk, selvsagt, jeg blandet til og med litt krydder i melken for å lage en vri på "te latte", som jeg hører skryt om alle steder. Deretter serverte jeg min venn Silje og vår felles venn Cathrine fra Bergen, skjenker meg selv en kopp og aner fred og ingen fare.

Frem til to minutter senere, da Silje konstanterer følgende faktum:

"Denne teen smaker pølse."

Naturlig nok satt denne konstanteringen meg litt ut av fatning, men etter noen smaksprøver måtte jeg gi henne rett. Særlig da hun, etter å ha gravd litt i bakhodet, kom på at det ikke bare smakte pølse, men nærmere bestemt røkt middagspølse.

Unødvendig å si at jeg måtte fikse litt på teen, og at akkurat denne julestemningen kommer jeg til å unngå i fremtiden. Men det er jo litt kjekt å være Willy Wonka i noen sekunder, om enn uvitende. Dessuten ble jeg spent - tror dere jeg med tiden kan lage alle matretter i flytende form? Te til alle formål, bokstavelig talt?

For the price of a cup of tea

2007-10-28T08:14:00.000-07:00

Det har vært nevnt før, jeg elsker Belle&Sebastian. På omtrent alle felt er disse folkene perfekte, og skjønt denne melodien ikke er blant mine favoritter, er sangteksten fantastisk. Og bare så det er sagt, hos meg er teen gratis.

For the price of a cup of tea
You'd get a line of coke
For the price of a night with me
You'd be the village joke
For the price of a pint of milk
I'll tell you all I know
About the state of the world today
Sit down, enjoy the show

She had several hours to find a place to stay
Try the coffee shop, but somewhere on the way
She heard about a place, somewhere she could go
Walked a couple of blocks to her destination

For the price of a cup of tea
You'd get a seven inches
Soul black vinyl to stop your tears
You can use my stereo
You might be the village joke but
Don't listen to the gossip of the other folk

She just wants to be accepted in this place
There's something in her face
She will always seem exotic and aloof
If you want to know the truth
Her friend the stars dripping from the jewelled sky
When she was passing by
Would keep her calm
There was people that she knew, at least she thought she did
Be easy on the kid!

She took her winter coat from her plastic wrapper
Pushed back her fringe, see her birthmark

she can finally be the person she wanted to be

Liptons merkverdighet

2007-10-08T16:21:00.000-07:00

Personlig synes jeg Lipton ofte har sørgelig dårlig te. Den er som regel tørr, blir lett bitter og lover mer enn den holder, trass i spennende utvalg og interessante pyramideposer. De har dog en artig teside, full av både morsomme tips og fancy merkverdigheter, deriblant Denne her. Se hvordan folk i "hele verden" drikker sin te. Mest svada, som seg hør og bør en fancy merkverdighet.

Ingefær

2007-10-02T14:34:00.000-07:00

Her i helgen ble det nevnt for meg en fantastisk tedrikk, en god og sunn og søt tedrikk som en kan drikke alltid, men som kanskje særlig er vellykket under forkjølelse. Og da jeg er forkjølet, og har forsøkt meg på samtlige forkjølelsesteer blogget om her tidligere, mente jeg det var på tide å prøve noe nytt. Dessuten hørtes det så fantastisk godt ut. Og det skader vel ikke at det så absolutt er tiden, både for forkjølelse, te og ingefær.

Hva trenger en?

1 liter vann

fersk ingefær, en middels stor rot.

Honning, som i alle gode høstteer

litt sukker, for å balansere det hele

Kutt ingefæren i store skiver på noen milimeter - bruk magefølelsen og lag dem passe tynne. En middels stor rot vil være omtrent på størrelse med en voksens halve håndflate, og du kan med fordel bruke hele, særlig i tilfelle forkjølelse. Du kan jo skjære av skallet, eventuelt bare skylle det og la det koke med. Putt ingefærskivene i en kjele og hell en liter vann over. Varm opp vannet. Når vannet antar en temperatur som er mer koselig, løser du opp en til to spiseskjeer honning i vannet, og sukker etter behag. Kok opp og hold det like under kokepunktet et par minutter, gjerne nærmere ti. Sil av ingefæren, men behold dem - de kan brukes igjen - og server. En blir frisk og glad.

rødgrønn samling

2007-09-09T14:57:00.000-07:00

Når Ida Sofie og Ellinor Engeline møtes, er de langt mindre ulike enn teene de velger. Det eneste som kan sies til sammenlikning er kanskje at de passer hverandre like godt - og at de er like glad i te.

eureka!

2007-08-29T05:54:00.001-07:00

Synd og skam, jeg har aldri helt greid å trekke god, grønn te. Jeg trodde jeg kunne alle triksene - vannet mitt er alltid rundt 70 - 80 grader, tekannen er alltid oppvarmet først og teen får alltid trekke lenge nok - likevel blir gjerne den grønne teen mørkebrun, bitter og uappetittelig. (Da med unntak av yogite, som blir god nesten uansett. Sprø, alternative merker har peil på te.)

Men hva gjør en, når en er glad i te og en egentlig burde hatt peiling på den grønne typen, og likevel ikke får det til? Grønn te er jo tross alt regnet som det sunne tealternativet, så en må jo kunne litt om dette om en skal bære tittel tedronning, så hva gjør en egentlig?

En stikker hodet i sanden, holder kjeft om sin uvitenhet og venter til ens venn Bjarke forærer Silje og Henrik "verdens beste te". I likhet med den kule sjasminteen er denne også fra Kina, og kineserne har virkelig peil på grønn te.

Det spesielle med denne teen, etter sigende verdens beste, er altså at den skal trekkes mye. Ikke lenge, slik jeg har prøvd en del ganger, men mye. Det vil si mange ganger. Teen skal altså byttes vann på, mange ganger, gjerne opptil fem. Det tar sin tid dette også, men til slutt oppnår en grønn te som faktisk er grønn på farge, har en mild smak av grønn te og er bra. Hurra!

Etter noen forsøk med denne metoden har jeg endelig overvunnet kaktusteen min, som til min skuffelse har vist seg udugelig til både iste, søt te, vanlig og bar te og alle andre forsøk jeg har gjort. Dersom jeg trakk den i overveldende store mengder vann opptil flere ganger ble den faktisk god. Eureka!

gratis te

2007-08-08T18:05:00.000-07:00

Det har gått opp for meg at sørgelig få mennesker i Norge vet at vi har te voksende som ugress. Folk, forstandige folk, bruker masse penger på teblomster som de strengt tatt ikke trenger å gå lengre enn ytterdøren sin for å få tak i. Jeg snakker selvsagt om kamilleblomster.

Jeg har derfor besluttet å poste et bilde av en kamilleplante på dens originale vokseplass.

Sånn ser kamille ut:

Planten er grønn og har en lysegrønn knopp som likner blomsterkjernen til f.eks. prestekrager, bortsett fra at disse ikke har hvite blader rundt. Den vokser helst i grøftekanter og liknende - du finner den ganske sikkert i sprekkene i asfalten din ved nærmeste busstopp. Plukk en blomsterknopp og gni mellom fingrene - du kjenner kamilleduften med en gang.

Om du nå er en av dem som bruker penger på kamillete - plukk heller noen blomster. Roten er seig som fy, så sjansen for at du ender opp med hele planten er ganske stor. Det gjør ingenting! Ta plantene med deg hjem, skyll vekk jorden og klipp av roten. Legg plantene på en avis, sett dem helst mørkt og litt kjølig. (har du en kjellerbod, for eksempel?) For så vidt funker det også å legge en avis til over igjen. La det stå i kanskje to eller tre dager, og klipp deretter blomstene opp i passe tebiter. Vips, du har kamillete, og du har kanskje til og med gledet en gartner ved å fjerne litt ugress.

Kamillete er beroligende, krampeløsende, grønn og veldig sunn. (mitt tips; bland med litt karvefrø. Ekstra god te.) Kos deg.

blomsterte!

2007-08-01T11:33:00.000-07:00

Her om dagen drakk jeg mer sjasminte hos Silje, og dette var utrolig, utrolig artig te.

Som kjent mottok jeg sjasminte til bursdagen, en te jeg ble glad for og enda gladere for med tiden. Min te er små, små håndrullede kuler av sjasminblomster - kinesisk, håndrullet te - hvor tøft høres ikke det ut! Mine kuler folder seg ut i varmt vann og blir til dansende blomster i vannet, opp og ned, og det blir nesten litt skummelt, for de dansende blomstene kan nesten gå for å være dansende smådyr. Og hvem vet hva som skjuler seg blant håndrullede blomsterblader? Tøft er det i alle fall.

Men Silje sin er enda tøffere. Hennes er en gave fra Bjarke, som har vært i Kina på helt ekte og sittet i tebutikk og fått masse forskjellige tesmaksprøver som han kanskje skulle kjøpe. Jeg tror jeg må til Kina en tur. Og ikke bare er stedet teen er kjøpt på kul - teen i seg selv er det kuleste i verden!
Den består av gedigne kuler på størrelse med en liten tennisball, kanskje - bare at det er i nøtteform, nesten. En kule viste seg å være nok til en hel mugge med varmt vann, selv om teen blir litt svak da. Og i motsetning til min te, som er nesten litt skummel i gjennomsiktige mugger, skal denne trekkes slik at du kan se tebladene - det er halve morroa. For sakte, sakte kan en se hvordan det vokser frem en blomst fra den lille nøtteliknende saken! Etter omtrent ti minutter, litt mindre, er vannet blitt gyllent som det blir av sjasminte, og der det lå en nøtt, står nå en blomst.

Sjasminte smaker for øvrig mer med melk og sukker, av en eller annen merkelig grunn. Men dette er også den eneste teen Henrik kan drikke uten sukker, det er kanskje et spørsmål om smak.

Albus' te

2007-08-01T11:24:00.000-07:00

underbevisstheten er merkelig sak. Her kommer en oppskrift på iste til, en te laget med kjærlighet og honning til Annette, men den endte som en hyllest til en helt annen. Albus Dumbledore, den fineste bokkarakter jeg noensinne har møtt, var etter sigende glad i gumpesukkertøy, akkurat som jeg. Skal jeg dømme etter bøkene hadde også han en forkjærlighet for sitronsutter og skarpe lakrisbiter, og det er hovedingrediensene i denne teen - søt sitron og skarp lakris. Hva er da mer naturlig enn å dedikere teen til ham? Skål for Albus Dumbledore, en vis mann med hjertet fullt av kjærlighet.

Denne teen er for øvrig knallgod varm også, så den kan en jo bruke til vinteren også.

Det en trenger er følgende;

Store mengder atempause (en sær teblanding en får kjøpt på teogkaffehuset - består av sitron, sitrongress og lakrisrot. Om du ikke får tak i denne blandingen, kan du jo prøve med alternative, tilsvarende blandinger. Eller ringe meg.)
Sitronskiver
honning

Trekk sterk te av tebladene og sitronbitene. Deretter søtes den med honning - alt etter hvor søt du vil ha den, men her er honningen en del av smaken, ikke bare søtningsmiddel. Kjøl ned teen i en mugge stående i romtemperatur, frys isbiter og server i glass, gjerne med en fersk sitronskive til.

Det hele smaker mindre av lakris enn en skulle vente, og nærmere som Annette beskrev det "slik en sitronte skal smake". Krydret, søt og veldig særegen, rett og slett spennende.

fersken, roibush, mynte, is

2007-08-01T11:07:00.000-07:00

Tull og tøys. "jeg liker ikke iste" du liksom. Jeg, som skriver min egen blogg om te og hvordan te skal trekkes og til dels også hvordan te ikke skal trekkes, jeg burde vite langt bedre enn å tro at iste er dårlig. Det er selvsagt bare måten å trekke iste på, og mangelen på kreativitet, som er dårlig.

I hvert fall, jeg ramlet over noen fine tips til hvordan lage god iste i en eller annen tebutikk - husker ikke hvilken. Bestemte meg for å prøve. Så kom Annette og i noen dager, og vi hadde det veldig kjekt. Det er noe merkelig og fint med Annette, hun gir meg alltid inspirasjon til å finne opp ting og gjøre fine saker. Denne gang mer eksperimentering med te.

resultatet er nettopp iste. God, hjemmelaget iste.

Denne teen er frisk og søt på smak, og minner litt om den du kjøper i butikken - bare bedre, for den har ikke den ekle ettersmaken til Tine og det er jo tross alt ikke Nestlè. Er du glad i kjøpeiste burde du prøve denne her, og det går godt an å lage store doser, for det blir drukket opp uansett.

Det du gjør;

2 deler ferskente
2 deler roibushte original
1 del mynte

sukker eller tilsvarende søtningsstoff etter hva du ønsker - denne teen anbefales for øvrig søt, i alle fall om du er på jakt etter "hjemmelaget kjøpete".

kok opp vann, trekk vekk fra varmen og vent i omtrent ett minutt - nå er vannet helt passe varmt. Putt teen i vannet og legg lokk på, vent omtrent fem (5) minutter. I mellomtiden kan du jo finne frem en passe stor mugge og fylle den med varmt vann, slik at du varmer den opp og unngår sprekker.
Hell teen over i muggen (du tømmer den selvsagt først) og søt den etter hva du synes best om. Om du er heldig og det er solskinn utenfor, sett muggen slik at solen treffer den - iste skal visst bli best i solen. (alt blir best i solskinn.) I mangel på solskinn er det ingen grunn til å fortvile, vanlig romtemperatur fungerer utmerket. Det tar noen timer å kjøle teen ned, så dette kan jo gjøres på kveldstid, før en legger seg.
Når teen er omtrent lunken, eller helst kald, heller du over te i isbitformer og fryser. Dette er nemlig det som kjøler teen ned - unngå kjøleskapet! Isbiter og noen sitronskiver, og dette er magisk god te. faktisk.

for blonde, spirituelle

2007-07-20T02:58:00.001-07:00

kamillete i håret gir deg blankt, mykt, veldig skinnende hår. Helt på ekte. Plukk kamilleblomster, de er ikke vanskelig å finne på denne tiden av året. Skyll dem, putt dem i vann og kok opp. Ta vekk fra varmen og la det hele bli lunkent - i mellomtiden anbefales at du dusjer. Når du er ferdigdusjet og skal tørke deg, bøy hodet over vasken og hell teen over hodet. Det ser ut som mørkegult piss, men lukter kamille, og jeg lover deg heretter blankere hår enn du noensinne har hatt.

Om du er uheldig og har brunt hår, kan du jo forsøke det samme trikset med den litt mindre søte planten brennesle. Gjør nemlig samme nytten, selv om jeg nå snakker etter andrehåndserfaring, jeg har nemlig alltid vært ganske blond. På alle felt.

tesommer deluxe

2007-07-11T14:43:00.000-07:00

Dette er visst tesommeren deluxe, for ikke nok med den teen som strømmet inn til bursdagen, her fortsetter det jammen. Jeg fikk en pose markjordbærte av mamma, ganske god til å være fruktte, og dessuten har den svensk klistrelapp - jeg er svak, svak for "smultroner".

Dessuten var det veldig bra at jeg fikk mer te, for av de ti posene med løste jeg er i besittelse av i sommer (elleve med markjordbærne) har jeg prestert å legge igjen åtte poser hos venner jeg har besøkt og drukket te av.

kardemomme og mynte

2007-07-11T14:40:00.000-07:00

langt, langt mellom tebloggene nå, for det er ikke så mye å si. Jeg burde eksperimentert meg frem til fantastiske isteer, men jeg er ikke så glad i iste - te skal liksom være varmt, om du skjønner - og dessuten er det kaldt og det regner, så jeg drikker teen min varm og tradisjonell uansett.

prøvde ut en ny sak her om dagen, forresten, aldeles ikke særlig kreativ, men akk! så godt. Prøv en pose indian spice (evt. bland det selv, du trenger earl grey og kardemomme) og dobbelt så mye enkel myntete. Kardemomme og mynte var fantastisk sammen, og anbefales på det varmeste.

valgets kval

2007-06-15T16:15:00.001-07:00

bursdag er bra for teskapet. min samling er nå forøket med seks nye, spennende typer te, og jeg sniffer og lider valgets kval til stadighet. For hva vil jeg ha - mangoteen som jeg har ønsket meg lenge, men alltid glemt... eller kanskje heller karibisk blanding, i anledning Piratene på Kino? Eller hva om du ganske enkelt smaker på kiwijordbærteen, eller prøver en blanding av battery og peppermyntete? (eh, kanskje ikke.)

forkjølelseste

2007-05-13T06:35:00.000-07:00

I disse sykdomstider kan tips om sunn og helende te være på sin plass. Jeg har oppsøkt min kjære kjerringrådsbok og sjekket opp teoppskrifter som hjelper på tett bryst og tett nese og sikkert vondt i halsen også. (De følgende oppskrifter skal egentlig innåndes med et håndkle over hodet, og jeg kan bevitne at det faktisk både virker og er deilig om en er tett som en badekarspropp i brystet. Jeg har i midlertid også lagt til alternative teoppskrifter på de samme sakene, du kan jo velge. Har du vondt i halsen anbefales innånding, all den tid en skal unngå varme drikker i såre halser.)

Kamille! Selvfølgelig. Bakteriehemmende, krampeløsende, grønt og sunt - og billig, hvis du husket å plukke i august - kamille er virkelig en gave til det norske folk. Ellers får en kjøpt kamille i løsvekt på de fleste tebutikker, skulle jeg tro - jeg tror til og med at en kan finne teposer på butikken.

Kjerringrokk! En annen av Norges fasiliteter. Kan også plukkes vilt i løpet av sommeren, tørkes og brukes når som helst. Om du ikke er tilhenger av skogsturer om sommeren, kan du jo besøke apoteket i stedet.

Timian! Hah! det visste du vel ikke? Timian, perfekt til poteter, pizza og forkjølelseste. Smaker kanskje best av alle tre, er også bakteriehemmende og krampeløsende - dessuten er sjansen for at det finnes i kjøkkenskapet ditt overhengende stor. Og om forkjølelsen har tatt deg på sengen, bokstavelig talt, er kjøkkenredskaper fine å ha.

Hva gjør du så?

Om du går for innånding bruker du denne fremgangsmåten:

2 spiseskjeer urter kokes i en halv liter vann i 30 minutter, legg et håndkle over hodet og pust så lenge du klarer - ta pauser innemellom.

Om du heller vil gå for teen, kok opp en halv liter vann og ta vekk fra platen. Hell urter i vannet og la det stå under lokk i 10 minutter - sil og drikk.

For ekstra effekt, og dette gjelder begge metodene: bland i litt honning. Honning virker slimløsende, smertestillende og bakteriehemmende - et naturlig underverk.

fyll aldri koppen full

2007-05-06T15:36:00.000-07:00

kineserne har god greie på te. De har et fint lite ordtak som jeg setter stor pris på om dagen, nemlig (sånn omtrent, etter hukommelsen)

"Fyll aldri koppen mer enn 2/3 deler full. Etterlat den siste delen til vennskapet."

Vakker, hva?

kjøkkenheksens tips

2007-03-25T15:24:00.000-07:00

De fleste har vel sett sånne tannkremreklamer som forteller deg at hvis du bare bruker denne tannkremen vil du fjerne misfargingen f.eks. etter te og kaffe. Akkurat den samme misfargingen skjer med kaffekanner og tekanner over tid - og en gang lærte jeg hva en kan gjøre med det. Riktignok lærte jeg det over en kaffekanne, men det gjør samme nytten i gammeldagse tekanner, noe alle tefriker burde anskaffe seg. (Du finner sånne som regel på loppemarkeder, og min spesialte blir best i disse. Ellers går det an å kjøpe på Ikea, men de har har ikke skikkelig lokk.)

I hvertfall:

Du trenger kokende vann og bakepulver.

Hell kokende vann over i kannen din - med mindre du koker vann opp i nettopp den. Det går selvsagt an også.
Putt en eller to spiseskjeer bakepulver opp i vannet - mengden avhenger av hvor høyt vannet når. Og vær obs - og forberedt på noe artig - for nå begynner bakepulveret å bruse! svusj, svusj, det vokser som en brusflaske du har ristet på, i hvertfall i noen minutter. Vent til det legger seg, og rør litt rundt med noe ufarlig og ubrukelig noe, putt på en teskje til om du vil ha mer brus. Etterpå heller du ut alt sammen og skyller masse i varmt vann. Sannsynligvis har bakepulvervannet ditt fått en grumsete farge, og du kan kikke oppi kannen for å se om den er blank. Av og til, hvis det er veldig grumset, kan du ta en oppvaskbørste eller noe og vaske, såpefritt selvfølgelig, i mer lunkent vann. grumset går av som var det tannkrem. Bleketannkrem. Og etterpå - kannen din er blankere enn blankest! Og du har lekt kjøkkentrollkjerring. Er ikke skolekjemi artig, folkens!

rosmarin

2007-03-11T16:11:00.000-07:00

eksperimentering er en god ting, og jeg har nettopp prøvd ut en te med stort hell! Prøvd svart te og rosmarin noen gang?

Teen blir krydret, nesten som den tidligere omtalte røkte teen, men med friskere preg - det tar litt tid før en gjenkjenner rosmarinen, men smaken er der hele tiden. og en trenger ikke en gang mye, en tskje pr. liter holder lenge. (så sant du blander med annen te, nesten vanlig dose - tror ikke bar rosmarinte er helt tingen. Rosmarin er en sterk bismak.)

Prøv ut dette, folkens - billig og overraskende godt!

lapsang souchong

2007-02-28T14:56:00.000-08:00

min venn Christian, en av de få menneskene jeg kjenner med en oppriktig sans for god te, var innom min teside for en stund siden og etterlot en hyggelig, veldig hyggelig kommentar. Jeg klipper inn deler av den her:

"- Lapsang Souchong

http://en.wikipedia.org/wiki/Lapsang_souchong

Dette er min absolutte favoritt! Mørk, kraftig, aromatisk. Slik er den uforfalskede smaken av svart te, og slik smaker den også! Den er aller best servert på engelsk manér, dvs. med en skvett melk i, og søtningsmiddel (personlig bruker jeg én sukett, men det er en smakssak)."

Nå var jeg altså nylig i Bergen, og fikk dermed en sjanse til å smake nettopp denne teen. Og Christian hadde evig rett, dette er en av de beste teene jeg har smakt noensinne! Den baserer seg på vanlig te uten tilsatt parfyme. I stedet er den røkt, sånn som en gjør med feks. fisk etter norsk tradisjon. Resultatet er en skarp og fyldig smak, veldig karakteristisk og absolutt ny, men så god!

Jeg skal innom tebutikken nå, for første gang på godt og vel to måneder (Jeg har holdt meg.) Jeg skal kjøpe denne teen.

flytende eplekake

2007-02-15T14:30:00.000-08:00

det blir langt mellom hver tepost, for det er ikke alltid at verden handler om te.

et tips som ikke handler direkte om te, men som i hvert fall handler om varm og søt drikke til sure og kalde dager;

varm opp vanlig eplejuice, putt i sukker og kanel og drikk. flytende eplekake, og jeg tuller ikke. Litt lettere enn å bake kake, men like godt. du kan til og med ha krem på toppen, eller sikkert is - skjønt det har jeg ikke prøvd.

prøv i hvert fall denne, en gang du skulle ha lyst på noe særlig godt.

Æres den som æres bør, forresten. Hvis du er skeptiker, og bor i Bergen, kan du jo bruke tretti kroner på pygmalion og drikke en kopp der, det var de som kom på ideen først. Og hvis du skal på kafe i Bergen den nærmeste fremtid, er pygmalion et av de beste stedene du kan gå. Nest etter Kaffekompaniet, som er dyrt.

wikipedia

2007-01-31T17:25:00.000-08:00

Les hva Wikipedia sier om te! Interessant lesing, hvis en er en tefrik med altfor mye fritid. Hvilket jeg muligens har, men wiki er en venn og Google sier altfor mye om emnet til at det blir interessant.

min kopp med te

2007-01-19T19:14:00.000-08:00

En annen ting engelskmenn har fått til, er uttrykket "not my cup of Tea" - mitt yndlingsuttrykk. Det kan gjerne oversettes til norsk, de har sikkert fått det fra inderne.

Engelsk te og solskinn

2007-01-19T19:11:00.000-08:00

Min spesialiserte tetrekking tatt i betraktning, det kan virke som om jeg mangler all respekt for britenes tekunnskap. Det gjør jeg absolutt ikke, og for å bevise det skal jeg fortelle om en teopplevelse i Wales, november 05.

Jeg besøkte min kjære kusine, som tok andre klasse i Cardiff, sammen med vår begges bestemor. Vi bodde på et herlig, virkelig herlig Bed& Breakfaststed med en rund, britisk dame som smilte hele tiden, gamle og snirklete trapper og en seng som knirket når en beveget tærne – Tora og jeg så for oss bryllupsnetter og fniste oss i søvn.

Om morgenen kom jeg ned til et koselig spiserom med hvite duker og diverse frokosttilbud – alt mellom frokostblandinger til tradisjonell engelsk frokost. (hvis du ikke vet hva det er, kan jeg gi deg stikkordet middag.) Den koselige, runde damen så på meg, gjettet hva jeg ville ha (hun hadde helt rett) og laget verdens beste eggerøre og toast til meg. Og, det viktigste, hun laget en kanne med nytrukken te til meg. Sannsynligvis English Breakfast, ettersom det var det jeg spiste og det dessuten er det vanligste å bli servert til frokost, men det er litt vanskelig å avgjøre ettersom den var så fantastisk god. Teen var akkurat passe sterk og hadde en nydelig, gyllen farge som bare skikkelig te kan ha Den må ha vært trukket på fersk te, for den var omtrent ikke bitter i det hele tatt. Istedet smakte den... om noenting kan beskrive den smaken, må det være solskinn. Den smakte solskinn. En rund og kraftig smak av solskinn, løfter og glede. Og akkurat da jeg begynte på min andre kopp brøt solen inn gjennom vinduet og lyste opp det gyldne treverket bak meg, det første solgløtt jeg hadde sett på lenge. En bemerkelsesverdig fin frokost, og jeg skulle gjerne vært i stand til å trekke te som den damen.

Moralen er: har du aldri vært i Storbritannia og drukket frokostte, bør du gjøre det så snart som råd er. En har aldri virkelig smakt solskinn før en drikker en kopp flytende lys, gjerne i Wales.

oppskrift på fenomenalske kaker

2007-01-15T10:20:00.000-08:00

Du trenger;

Ca 1 og ½ kopp hvetemel, finsiktet

1 kopp sukker

2 egg

1 - 2 ts bakepulver

1 spiseskje havregryn

3 spiseskjeer olje / smeltet smør

(I spiseskje sirup for mer smak)

(hakkede nøtter for tyggemotstand og ekstra nam)

Krydder:

1 ts malt kanel

Kakao – varierer etter grad av mørk sjokolade. Oboy: ca 4 spiseskjeer

2 ts vaniljesukker

Annet krydder etter ønske,

f.eks. litt malt nellik, litt malt pepper, litt revet sitronskall, ¼ ts allehånde – fritt frem for kreativitet

fremgangsmåte:

pisk egg og sukker sammen i en bolle. Bland mel, bakepulver, havregryn og krydder for seg selv, før du blander det inn i røren. Hell i olje og bland godt. Røren skal være seig og ”kakerøreliknende”, bare enda tykkere.Forvarm ovnen til 200 grader Celcius. Når ovnen er varm: Bruk to spiseskjeer til å sette små klatter av deig på en smurt plate eller på bakepapir. Klattene skal være ca. Som halve håndflaten din.

Stek i ti minutter – ta ut og avkjøl på rist i to, tre minutter. Klar til servering!

Tips: passer til tebesøk.

Kunsten å velge

2007-01-08T14:54:00.000-08:00

Hvis du skulle ha lyst på te, men være i det eksperimentelle hjørnet og dessuten ganske lei av Earl Grey eller fruktte, har jeg noen glimrende forslag til teblandinger. De krever riktig nok tilgang til enten gode tesorter eller pent krydderskap.

Den letteste blandingen er ganske enkelt Earl Grey (basissmak) og litt finhakket mynte, frisk eller tørket alt ettersom. Teen blir velkjent, men får en annen ettersmak, friskere og bedre.
Har du tilgang til artige tesorter (hvis du for eksempel bor i Trondheim eller Stavanger) kan du dele opp Earl Grey med 1/3 karamellte eller vaniljete. Teen blir straks litt søtere, får rundere smak og lengre ettersmak, etter min mening den absolutt beste teen som finnes. Er du virkelig dødelig lei av Earl Grey, kan du blande ut eller erstatte med Assam. Da får teen en helt annen basissmak, og kan lett bli bitter, men spennende og god.
Dersom du ikke har tilgang til spennende tesorter kan du egentlig gi meg en lyd, så skal jeg skaffe deg! Men sett at du vil prøve ut min tekunnskap med en gang, og vil være teforsker selv, hva gjør du da?
Sjekk krydderskapet ditt. Pepperkorn gir et litt skarpt, men godt preg til vanlig posete. Kamille og Karvefrø sammen er overraskende godt og forfriskende! Det vanlige "pizzakrydderet" er knallgodt som grønn te, basilikum, oregano og timian, gjerne sammen med pepper. Husk at krydderet ikke er ment som teblader, du må derfor kanskje bruke litt ekstra.
En enkel te: Prøv Indian Tea, Earl Grey og mynte - alt sammen mulig å få kjøpt på Rema - spennende, krydret og velkjent på samme tid. Også en av mine personlige favoritter.

Glad i Te?

2007-01-08T14:48:00.000-08:00

Er du blant dem som er glad i te, men bare så lenge den ikke er bitter, sur og kald, i det hele tatt ekkel? Er du blant dem som har gått i engelskmennenes felle, de som offisielt er teeksperter, og som alltid koker opp vann og heller over teblader (eller teposer, alt ettersom). Eller kanskje du er blant de som tror at te bare kan bli god dersom du bruker superdyr fancy te fra spesialbutikk, helst kjøpt nettopp i England? I så fall skal jeg lære deg hvordan du kan lage fantastisk te av Lipton Earl Grey. (egentlig, helst Twinnings. Men det er kanskje en personlig favoritt.)

Denne teen passer absolutt best hvis du skal ha tebesøk eller skal lage store mengder te – den er lettest å lage i store porsjoner og kan ta litt tid.

Du trenger:

En kjele med lokk og kaldt vann, eller aller best en stilig tekanne til å varme opp vannet. Glem vannkokeren!

Noen teposer, blader eller hva det måtte være: doser som vanlig, en tepose pr. Kopp og en ekstra i potten. Se post for gode oppskrifter hvis du vil være kreativ!

Og så, viktigst; tid. Et sted mellom 15 og 60 minutter er bra.

60 min. Versjonen: (absolutt best. Anbefales å prøves, også når du ikke liker te!)

Fyll kannen eller kjelen med så mye vann som du vil ha te, anbefales en liter eller to. For halvannen liter bruker du omtrent fire teposer. Etterpå putter du teen i vannet – kaldt – og skrur på ovnen på SVAKESTE varme. La kjelen stå og varme seg sakte, uten noen forstyrrelse de første tyve minuttene, så kan du sjekke en gang innemellom. Vannet skal IKKE koke, men varmes sakte opp til det begynner å ryke litt, og så helst holdes på den varmen lenge. Jo lengre tid, jo mer smak – og merk deg, ingen bitterhet. Genistreken ved dette er nemlig at garvesyren som vanligvis gjør te bitter og udrikkelig som lunken, knapt nok utløses. I stedet får du smaken som teen skal ha uforminsket og helt ren. Ettersmaken blir aromatisk og rund, en smak som ruller i munnen lenge etter første slurk.

Du kan også gjøre dette langt raskere, hvis du egentlig bare vil ha en kopp te til deg selv med en gang, eller du fikk uventet tebesøk. Du trenger akkurat de samme ingrediensene, og du gjør akkurat det samme, men nå skrur du ovnen opp på middels til sterk varme. Følg nøye med, for når teen når det varme punktet må du ta kannen av varmen. Sørg for å ha et skikkelig lokk som holder varmen inne, og la det stå i mellom fem og ti minutter, jo lengre jo bedre. Hvis varmen går ut, hold den ved like på svakest varme, men ikke for lenge!

Med denne tetrekkingsmetoden finnes det triks som kan fortelle deg om du nærmer deg ferdig, en soleklar fordel. Når teposene eller bladene skaper en lite, hvitt skum vet du at det er varmt nok. Blir det for varmt, forsvinner dette skummet og teen blir bitter (aner ikke om det er en sammenheng.) Hvis teen derimot får roe seg, uten mer varme, glir skummet langsomt bort og du vil kjenne på lukten at teen er bra. Kos deg.