syrlig iste på to minutter

Jeg fikk Lipton ferskeniste til bursdagen. Det er det virkelig fine ved å få te i gave, jeg prøver ut ting jeg ikke har prøvd ut før, eller på lenge, eller ting jeg ikke ville ha sjekket ut på egenhånd.

Nå er jeg som en hovedregel litt skeptisk til Liptonte, fordi den klassiske, gule teen så lett blir bitter, og fordi den uansett vanligvis har en kjedelig undertone av noe litt vammelt noe. Når jeg får iste i gul pakke, blir jeg derimot nostalgisk, fordi jeg drakk dette masse, masse! den sommeren jeg hadde fylt seksten, og hadde fått meg ny kjæreste som laget iste fra pose til meg. Jeg har ikke egentlig drukket ferdig-poseiste siden da, så jeg var spent på hva jeg husket, og om min etter hvert mer utviklede tetunge ville stille kritiske spørsmål. Og en dag jeg hadde besøk nylig, bestemte vi oss for å servere iste på virkelig hurtigmåten.
Første posen: vi fulgte oppskriften. Den var tegnet på. Vi vispet rundt med en gaffel og puttet isbiter i, for å holde den kjøligere i steikende solskinn. Den smakte... ferskeniste, med en litt vammel, kjedelig undertone. Det var godt, men dere kjenner meg - det begynner å krible litt i meg straks jeg kjenner en god te som kan bli bedre hvis jeg bare blander litt.

Den neste posen laget jeg på helt samme vis, men vel ferdig erstattet jeg isbiter med skiver av grønt eple. Og det var smart. Teen var fremdeles fersken, men den hadde en syrlig ettersmak som konkurrerte med liptonettersmaken.

For en lat dag i solsteiken, når solen overrasker deg og du ikke har giddet/ visst at du skulle/ ikke har hatt tid/ en annen unnskyldning til at du ikke bruker ett døgn på isteen din, trenger du altså:

yellow liptoniste, ferskensmak
en liter vann
et kvart grønt eple. (spis resten, hvis det er varmt har du godt av mineralene.)

Ved ettertanke trenger du en mugge eller tilsvarende å ha teen i også. Har du dette, har du også mulighet til å skaffe deg iste som faktisk smaker helt OK på null,niks. Jeg tror at til og med jeg kommer til å gå til anskaffelse av noen av disse, til krisetilfeller i sommer.

mer om bjørkeblader

Kjøkkenheksen i meg er ellevill. Når vi først er innom kjerringråd og bjørk, og jeg oppfordrer til å sanke de første grønne skuddene, kan jeg like gjerne informere om at det finnes flere bruksområder for de små bladene. Bjørk, for å kverke gikt? Jepp. Bjørk, for å få slanke ankler? Det også.

Vanlig bjørk er en perle innen kjerringråd. Det kan lages nydelig te av så mangt på treet, bark eller blad, og de virker velgjørende på vel så mye artig. Hovne ankler, for eksempel.

Hovne ankler skyldes vannansamlinger i kroppen, og kvinner opplever gjerne litt hovne ankler like før menstruasjon. Denne teen er et gammelt kjerringråd mot hovne ankler, men den kan gjerne drikkes rett og slett fordi det er te - og så urnorsk te som du får. Det eneste er at ettersom den er ment å være vanndrivende, bør du unngå å drikke den rett før sengetid - det er så dumt å forstyrre nattesøvnen fordi du må tisse.

Selve fremgangsmåten er temmelig enkel, og garantert helt gratis:

1. Gå ut til nærmeste bjørketre. (I følge kjerringrådboken min er Betulatreet best - men hvilken av de mange betulaslektninge presiseres ikke. Bildet under er et betulatre, med sølvbark.) Plukk masse blader, helst så ferske som mulig. Du kan bruke dem ferske, eller du kan tørke dem og bruke dem senere.


2. Du trenger en neve blader per kopp med te, men du kan jo gjerne plukke litt ekstra. Legg dem i kaldt vann og la teen varmes opp til kokepunktet - men min vane tro, ikke la dem koke.

3. Når vannet er varmt nok, ta det av platen, la det trekke i ti minutter og sil av. For best effekt, drikk to kopper daglig. Blir teen for bitter, søt den ut med honning.

Idiotadvarsel:
Har du bjørkeallergi bør du unngå denne teen, eller i alle fall være varsom. Og dersom anklene dine hovner opp gang på gang og du garantert ikke snart skal ha menstruasjon, bør du vurdere å besøke legen din.

Gikt og bjørk er uvenner

... inviter bjørken inn, så kanskje gikten går sin vei.

Dette er et vårtips som skal brukes om våren, det vil si omtrent nå på denne tiden. Det skal etter sigende være et forebyggende triks, men for å være ærlig vet jeg ikke om det faktisk virker. Det er uansett verdt et forsøk, er det ikke?

1. Plukk friske skudd av bjørk om våren. (Seriøst, dette er smart uansett. Bjørkeblad gjør bra ting. Du kan tørke det du ikke bruker.)
2. Legg en neve bjørkeblader i kaldt vann, varm opp sakte til kokepunktet, ikke la koke, og trekk i ti minutter.
3. Drikk noen kopper daglig, til du ikke lenger finner friske bjørkeskudd på trærne. (Dette er kanskje litt sent noen steder i landet?)

Og selvsagt, idiotadvarselen; hvis du er allergisk mot bjørk, er det ikke lurt å drikke bjørk. Bjørkeallergi liker heller ikke bjørk, men sjansen for at allergien blir grinete og kranglevoren heller enn ensom og lei seg er veldig stor.

søndagens prosjekt - røkte bær og nøtter

I går blandet jeg 1 del rooios med hasselnøtt, 1 del lapsang souchong og litt indian spice i løsvekt* - denne siste kan sannsynligvis erstattes med kardemomme og noe mørk, rød fruktte. Og resultatet?

Det har gått opp for meg at det bare er noen utvalgte mennesker som er like glad som meg i den røkte smaken av lapsang, (på folkemunne "bålte" fordi det smaker slik bål lukter) fordi det kolliderer med assosiasjoner. Denne blandingen smakte derimot veldig lite bål, den smakte mørkt, ikke bittert, litt søtt og udefinerbart i stedet. Jeg tror at dersom du er en av dem som har masse fruktte stående i hyllen, som du ikke helt vet hvordan du skal bli kvitt, så er dette en løsning. (Dårlig frukt og bærte får gjerne billig "saftsmak". Sånt kan brukes, men som sagt - bland det ut.) Lapsang balanserer fruktelementet, men uten å gi deg følelsen av at huset ditt brenner ned. Jeg er en evig entusiast for kardemomme, og den også jevner ut og skaper mer spenning i saftsmaken, slik at den blir fyldigere og mindre vammel. Og til sist, rooibos med hasselnøtt, som sikkert ikke er veldig lett å få tak i med mindre du har en lokal tebutikk, søter det hele og gir teen den fantastiske ettersmaken av noe jevnt, søtt og litt krydret. Mhm, resultatet var vellykket og alle likte den.

* Indian spice, både i poser og i løste, får en først og fremst tak i i Sverige, ettersom Norge ikke lenger selger. Løsteen har en langt mer påtrengende smak av røde frukter og bær enn poseteen, som først og fremst smaker og lukter krydder, særlig kardemomme.

verdens søteste spesialte for voksne

Det er til stadighet noen som kommer til meg og ber om en kopp med Ellinors spesial. Jeg har opptil flere teblandinger som kan gå under dette navnet, men som regel er det teblandingen som består av vanilje, mynte, earl grey, melk, sukker og en gang i blant krydder som ønskes.
På den artige tekvelden planla jeg selvsagt minst en voksenversjon av denne teen. Dette er som regel en te for virkelie søtnoser og dessertmennesker, og da virket Baileys som det ultimate alternativet. Jeg brukte et av flere tips fra teideene mine, og sørget for å ha en masse chaite tilgjengelig. (Min vane tro kan jeg ikke bruke bare én form for te - jeg måtte blande. Jeg blandet økologisk chai fra matbutikken, chailøste fra tebutikken og litt ekstra hele kardemommefrø, nellikspikre og litt kanel. Du kan sannsynligvis holde deg til chaite fra matbutikken.) Vi blandet Ellinor spesialchai som vanlig, og erstattet melken med fløte etter indisk inspirasjon. (Skulle det være ekstravaganse, så hvorfor ikke?)

Og det ble søtt. Det ble så søtt!

Vi drakk en kopp, sånn omtrent - noen av oss holdt seg til halve koppen. Det var godt, type nesten bedre enn søt kakao og absolutt en verdig versjon av Ellinor Spesial. Opprinnelig hadde jeg tenkt å prøve to versjoner, en med vanlig Baileys og en med Baileys karamell - og da holdt jeg meg igjen for å ikke prøve den med myntesmak - men etter denne koppen innså jeg at det ville uansett ha vært for mye. En kopp holdt i massevis. Det ble veldig mektig, og fløtesmaken ble nesten litt påtrengende. Til neste gang jeg blander dette, tror jeg at jeg skal bruke melk likevel, og eventuelt prøve uten melk i det hele tatt, for å se om Baileys er nok i seg selv. Det smakte fantastisk, forøvrig, søtt, krydret, stor smak i munnen, rund og mild, en uvurderlig dessertdrikk for voksne. Lav alkoholprosent også, og tro meg - dette kan en ikke drikke seg beruset på. Og jeg vet ikke, men noe sier meg at dette passer best i vinterhalvåret.