Så dypt kan en engelskmann synke...

...når verden holder på å gå under.

I dag skal jeg blande ting jeg setter stor pris på hver for seg, sammen til en smørje i tebloggen. (Nei, jeg skal ikke blande melk, sitron og peppermyntete.) Jeg vil sitere Rupert Giles, verdens stiveste og tradisjonelle engelske innehaver av et skolebibliotek. Og fordi ikke alle tedrikkere er like ihuga Buffyfans som jeg er, og fordi ikke alle i verden øyeblikkelig vet hvem Rupert Giles er, trengs det kanskje en introduksjon.

Buffy the Vampire Slayer er tvserien om en seksten år gammel jente som blir uvalgt til å være den eneste i verden som kan kjempe mot demoner og vampyrer. Hun skal redde verden, med andre ord. Hun bor i Sunnydale, et lite og solfylt sted i Calefornia, men sjefene hennes er bosatt i England, og de blander seg stadig opp i arbeidet hennes. En del av det å være vampyrdreper, er at en får sin helt private trener og opplærer i kunsten å kverke vampyrer. Rupert Giles er denne personen for Buffy, og opp gjennom syv sesonger vokser det et nydelig far/datterforhold mellom dem som gjør en varm langt inn i hjertet. Men, dette er en digresjon av dimensjoner, jeg skulle slett ikke snakke om hvor flott Buffy er. De har jeg allerede gjort.

Poenget er at Giles er brite til fingertuppene. Anthony Head, som spiller den godeste Giles, er også brite til fingertuppene, og han mestrer Giles' stivhet til fulle. Og så har du den replikken som jeg egenlig hadde tenkt å sitere til dere i dag. I sesong tre, mens de står over en kjempekrise der verden holder på å bli slukt av en kjempedemon, r prøver noen velmenende å roe ned hans noe stressede nerver. Og Giles svarer kort og kontant, meget utypisk og meget treffende:

"Tea is soothing. I wish to be tense"

Midt i eksamensperioden kan jeg identifisere meg med demoner som sluker verden, og det stresset dette må medføre.

julens kaféstunt

Landets mest spenstige kafekjeden finner du tre steder i landet; en i Bergen, tre i Trondheim og en på Jessheim (av alle steder.) Nå er ikke Dromedar mitt førstevalg når det gjelder kafé, jeg foretrekker kafeer som utgir seg for å være en koselig stue, og dromedarkafeer pleier å mangle de dype sofaene, det varme og dempede lyset, de intime bordene og det søte kakeutvalget. Til gjengjeld har de som regel behagelige barkrakker, stilfulle, rene farger og ikke minst, de har et imponerende kaffeutvalg. I tillegg til å ha en stor andel av økologiske varer, har de melkevarianter både til veganere og melkeintolerante, og baristaene er usedvanlig godt trent i kaffekunst. De selger mange former for fantastisk god svart kaffe, både i kopp og i pose, og, hvilket jeg skal skrive om nå, de pleier å ha de mest kreative og nyskapende kaffevariantene.

Høst og vintermenyen deres i år inneholder åtte forskjellige varme drikker, som alle sammen stort sett beveger seg mellom kakao og kaffe. Èn av drikkene som tilbys denne høsten er imidlertid en kombinasjon av te og kaffe. Jeg måtte selvsagt prøve den ut.

Dromedar har kalt denne drikken nøyaktig det den er, kaffe- te. Den inneholder sterk te av earl grey med blå blomst, ekspressokaffe og pisket fløtemelk. På dromedar lages en kopp med en dobbel espresso og førti cl sterk te, fordi espressosmaken er ganske dominerende. Med andre ord lages denne omtrentlig to deler te til en del kaffe, og deretter så mye melkeskum du vil ha. Dromedar serverer kaffe – teen sin i runde, hvite kaffekopper, og dette gir jeg dem pluss for: jeg liker en kafé som fremdeles forstår verdien av å servere te, kaffe eller kakao i rund kopp. (Te i glass gjør meg utilpass.)

Altså:
1 del dobbel espresso
2 deler Earl Grey (med blomst, tydeligvis)
Masse melkeskum

Som kjent er lukt en viktig del av en smaksopplevelse, og denne drikken lukter mye. Det første en merker er lukten av kaffe, som er tydelig. Hvis en lukter nøye etter merker en også et snev av bergamott. Det var en god lukt, men jeg ble litt skeptisk av at kaffelukten var så dominerende. God te skal lukte mye, den også. Så jeg smakte på den.

Og ble gledelig overrasket. I første øyeblikk smaker det nemlig mest av earl Grey, men en slags dypere og rundere smak enn vanlig. Deretter kommer en ny smak, som er helt tydelig kaffe. Det artigste kommer idet du svelger, for da blander de to smakene seg sammen og det blir plutselig veldig tydelig hva dette er: kaffe – te.
Dette er en veldig merkelig og ikke minst, en veldig mektig form for te. Jeg var halvveis ned i koppen da jeg merket at jeg hadde drukket det som te, og at jeg nå måtte senke farten jeg drakk i, hvis jeg skulle få i meg alt – som om jeg drakk espresso. Etter hvert som du kommer ned i koppen, merkes nemlig espressodelen sterkere, og den kan helle mot å bli sur – men gjør andelen melk at smaken for det meste er dominerende søt.

I all sannhet er dette mer enn bare kaffe og te, i alle fall på Dromedar. Du får nemlig sjokoladestrøssel på toppen, hvilket fører til at når du har drukket halve koppen, får espressokaffen et hint av sjokolade, enda mer å erte smaksløkene med. Dette er utvilsomt den artigste kaffeformen jeg har smakt på lang, lang tid, og det er en spennende vri på te. Jeg ville ikke direkte anbefale den hvis du ikke liker kaffe, men hvis du – som meg – er enten glad i en av dem og liker den andre, eventuelt er like glad i begge, anbefaler jeg å prøve dette. Det var, i mangel på bedre ord, direkte spennende.

rød te, helnorsk versjon med tropisk vri

Her om dagen skulle jeg få tebesøk, og ettersom besøket skulle foregå på kveldingen en gang, og flertallet av de besøkende er aller mest glad i fruktteer, tenkte jeg at jeg skulle eksperimentere med nye saker.

Jeg fant frem pakken min med nypete. Nypete er sånt som du egentlig burde lage gratis, ved å plukke dem modne, røde og pene på sensommeren. Visste du for eksempel at nyper er det fruktbæret i Norge som inneholder mest Cvitamin? Det er med andre ord glupt å drikke nypete på høsthalvåret, og det er lurt å skaffe dem gratis fra alle de diverse nyperosebuskene som vokser rundt om i August. Deretter kan en dele dem opp i biter og helst fjerne de irriterende lusenøttene i midten, tørke dem en stund i ovn på aller, aller laveste varme og deretter knuse dem opp i passende størrelse i en morter - alternativt en sånn derre kjøkkenmaskin.
I år var jeg lat, og plukket lite nyper. Til gjengjeld reiste fine venner av meg til India, og overlot hele sin tesamling til meg, deriblant enorme mengder nypete - hvilket kan ha sammenheng med min latskap hva angår nypeslang. I alle fall - jeg plukket frem min pakke med Confecta Nypete, valgte meg ut to gassbindposer og slapp dem ned i en og en halv liter kaldt vann. Nypete skal helst trekke ganske lenge, opptil et kvarters tid, for å få skikkelig fin rødfarge, rund og veldig syrlig smak. Men dere kjenner meg, og lar jeg noensinne te være bare te?
Når nypeteen var godt gjennomvåt, fisket jeg frem noen poser med Lipton Mangote, som jeg prøver å bli kvitt. Denne teen lukter fantastisk og smaker ikke fullt så godt, men i riktige blandinger er den flott. Riktignok har den en base av svart te, og er derfor ikke helt beregnet på kveldsteer, men i små doser er det ingen fare. Jeg slipper en til to poser mangote i blandingen, og rører litt rundt. Deretter varmer jeg langsomt opp som jeg pleier. Når det nærmer seg kokepunktet rører jeg rundt igjen, og hva tror en! Fargen er nydelig, og det lukter nypemango i hele kjøkkenet.
Etter kanskje ti minutter like under kokepunktet trekker jeg tekjelen av platen og heller i varm tekanne. Te til servering.

Teen ble syrlig, på grensen til sur, men med honning ble den syrlig, rund og veldig god. Mhm, dette er måten å kombinere nypete og mango. Neste gang tror jeg kanskje jeg skal prøve nypete med ferske mangobiter, og se hva en får da.

kjøkkenheksen kverker halsonde

Det er noen ting en kjøkkenheks liker å ha i krydderhyllen. Min krydderhylle vokser stadig, etter hvert som jeg oppdager nye eksperimentelle tetyper. Mitt nyeste prosjekt? Salvie.

Salviete kan kverke sår hals, visste du det? Det er fordi salvie er en av de mange kryddertypene som virker bakteriehemmende. Dessuten er det godt, og det er jo fint.

Du blander:

2 ts salvie i en kopp kaldt vann. Varm det langsomt opp til kokepunktet, men la det ikke koke. Ta gryten av platen, la det trekke så lenge du gidder og drikk teen i små slurker. (Det anbefales å gurgle teen mellom hver munnfull. Lek at du er barn igjen, og gurgle alt du kan. Gurglegurglegurgle.)

Men! Alle kjerringråd har et men. Er du kvinne, mamma og ammende, bør du drikke en annen form for te. Salvie hemmer melkeproduksjonen.

kanel, melk og ssssøte drømmer

Jeg sover litt lite om dagen, i alle fall før jeg skal på jobb og derfor burde sove når det blir mørkt, allerede rundt tolv. Jeg har ikke kamillete i heimen, og som kjent kjøper jeg ikke kamillete når det kan skaffes gratis på bussholdeplassen.

Det finnes heldigvis andre alternativer, sånt som egentlig ikke er te, men som jo er varmt, flytende og kan passere. Nå for tiden drikker jeg overraskende ofte en kopp eller to med melk - og alltid varmt. Sånn rett før leggetid. Det er et gammelt kjerringråd og har derfor litt kredibilitet, men om ingenting annet har det en fin placeboeffekt. Jeg elsker placeboeffekter.

Hva gjør jeg?
Jeg har microbølgeovn for tiden, så jeg jukser. Det skal en jo helst ikke gjøre, for det er visstnok noe om at microbølgeovner og melk ikke nødvendigvis får vellykket avkom, men jeg gir blanke. Jeg setter en kopp med kald melk i, jeg, og lar det surre i ett og et halvt minutt på vanlig styrke. Ut kommer varm/ lunken melk. (Jeg rører, for det hender varmen er litt skjevfordelt. Microovnen er gammel.)
Når jeg er ekstra kreativ strør jeg kanel på, mest av alt et lite Cappuccinodryss, for kanel hever det aller meste.

Dessuten er ikke kanel helt bak jordet uansett. Dere skjønner, en har jo sommer, ikke sant? Og dette med hvorfor melk og microbølger var lugubert, for eksempel. Magekatarr, for eksempel. Type vondt i magen. Kjerringråd nr. to likner veldig, men inneholder en ingrediens til:


1 toppet ts med kanel
1/4 kopp kokt vann
3/4 varm melk

Smaker godt også, skjønt jeg har da ikke prøvd ut dette - jeg venter på magekatarren. Bank i bordet og alt sånt.

Hvorfor du burde kjøpe sitronmelisse

2 ts. tørket sitronmelisse, eventuelt 3-4 ts fersk
1 kopp kokende vann

Trekk blader under lokk i ti minutter, drikk. Dette er en beroligende te som har særlig god effekt på nervøs, anspent mage - og det kan en jo ha bruk for, sånn sommerstid.
Det er likevel ikke bare på grunn av kjerringråd du burde kjøpe en potte med sitronmelisse. Denne krydderplanten er nemlig en flott ekstra spiss på mange teblandinger, særlig sitron eller bærbaserte teer, mynteteer eller urteteer. Og det er fantastisk i hjemmelaget iste. Du kan lage en blanding inkludert sitronmelisse basert på de smakene du liker best, trekke teen og kjøle den ned langsomt i romtemperatur, eller du kan legge friske krydderblader i den ferdige teen, som dekor og ekstra smak. Verden er full av muligheter.

Tea & Sympathy 2

Te assosieres gjerne med trøst, trygghet, varme. Det burde derfor ikke være en veldig stor overraskelse at det er en populær tittel, dette med "te og sympati". Jeg har allerede informert om Janis Ians tea & Sympathy - her er Jars of Clays sangtekst.



Fare thee well
Trade in all our words for tea and sympathy
Wonder why we tried, for things that could never be
Play our hearts lament, like an unrehearsed symphony

Not intend
To leave this castle full of empty rooms
Our love the captive in the tower never rescued
And all the victory songs
Seem to be playing out of tune

But its not the way
That it has to be
Dont trade our love for tea and sympathy
cause its not the way
That it has to be

You begin
And all your words fall to the floor and break like china cups
And the waitress grabs a broom and tries to sweep them up
I reach for my tea and slowly drink in

Chorus:

cause its not the way
That it has to be
Dont trade our love for tea and sympathy
cause its not the way
That it has to be
Dont trade our love for tea and sympathy

So fare thee well
Words the bag of leaves that fill my head
I could taste the bitterness and call the waitress instead
She holds the answer, smiles and asks one teaspoon or two

[chorus x 2]

Dont trade us for tea and sympathy
Dont trade us for tea and sympathy
We can work it out
Dont trade us for tea and sympathy
Dont trade us for tea and sympathy
We can work it out
Dont trade us for tea and sympathy
We can work it out

syrlig iste på to minutter

Jeg fikk Lipton ferskeniste til bursdagen. Det er det virkelig fine ved å få te i gave, jeg prøver ut ting jeg ikke har prøvd ut før, eller på lenge, eller ting jeg ikke ville ha sjekket ut på egenhånd.

Nå er jeg som en hovedregel litt skeptisk til Liptonte, fordi den klassiske, gule teen så lett blir bitter, og fordi den uansett vanligvis har en kjedelig undertone av noe litt vammelt noe. Når jeg får iste i gul pakke, blir jeg derimot nostalgisk, fordi jeg drakk dette masse, masse! den sommeren jeg hadde fylt seksten, og hadde fått meg ny kjæreste som laget iste fra pose til meg. Jeg har ikke egentlig drukket ferdig-poseiste siden da, så jeg var spent på hva jeg husket, og om min etter hvert mer utviklede tetunge ville stille kritiske spørsmål. Og en dag jeg hadde besøk nylig, bestemte vi oss for å servere iste på virkelig hurtigmåten.
Første posen: vi fulgte oppskriften. Den var tegnet på. Vi vispet rundt med en gaffel og puttet isbiter i, for å holde den kjøligere i steikende solskinn. Den smakte... ferskeniste, med en litt vammel, kjedelig undertone. Det var godt, men dere kjenner meg - det begynner å krible litt i meg straks jeg kjenner en god te som kan bli bedre hvis jeg bare blander litt.

Den neste posen laget jeg på helt samme vis, men vel ferdig erstattet jeg isbiter med skiver av grønt eple. Og det var smart. Teen var fremdeles fersken, men den hadde en syrlig ettersmak som konkurrerte med liptonettersmaken.

For en lat dag i solsteiken, når solen overrasker deg og du ikke har giddet/ visst at du skulle/ ikke har hatt tid/ en annen unnskyldning til at du ikke bruker ett døgn på isteen din, trenger du altså:

yellow liptoniste, ferskensmak
en liter vann
et kvart grønt eple. (spis resten, hvis det er varmt har du godt av mineralene.)

Ved ettertanke trenger du en mugge eller tilsvarende å ha teen i også. Har du dette, har du også mulighet til å skaffe deg iste som faktisk smaker helt OK på null,niks. Jeg tror at til og med jeg kommer til å gå til anskaffelse av noen av disse, til krisetilfeller i sommer.

mer om bjørkeblader

Kjøkkenheksen i meg er ellevill. Når vi først er innom kjerringråd og bjørk, og jeg oppfordrer til å sanke de første grønne skuddene, kan jeg like gjerne informere om at det finnes flere bruksområder for de små bladene. Bjørk, for å kverke gikt? Jepp. Bjørk, for å få slanke ankler? Det også.

Vanlig bjørk er en perle innen kjerringråd. Det kan lages nydelig te av så mangt på treet, bark eller blad, og de virker velgjørende på vel så mye artig. Hovne ankler, for eksempel.

Hovne ankler skyldes vannansamlinger i kroppen, og kvinner opplever gjerne litt hovne ankler like før menstruasjon. Denne teen er et gammelt kjerringråd mot hovne ankler, men den kan gjerne drikkes rett og slett fordi det er te - og så urnorsk te som du får. Det eneste er at ettersom den er ment å være vanndrivende, bør du unngå å drikke den rett før sengetid - det er så dumt å forstyrre nattesøvnen fordi du må tisse.

Selve fremgangsmåten er temmelig enkel, og garantert helt gratis:

1. Gå ut til nærmeste bjørketre. (I følge kjerringrådboken min er Betulatreet best - men hvilken av de mange betulaslektninge presiseres ikke. Bildet under er et betulatre, med sølvbark.) Plukk masse blader, helst så ferske som mulig. Du kan bruke dem ferske, eller du kan tørke dem og bruke dem senere.


2. Du trenger en neve blader per kopp med te, men du kan jo gjerne plukke litt ekstra. Legg dem i kaldt vann og la teen varmes opp til kokepunktet - men min vane tro, ikke la dem koke.

3. Når vannet er varmt nok, ta det av platen, la det trekke i ti minutter og sil av. For best effekt, drikk to kopper daglig. Blir teen for bitter, søt den ut med honning.

Idiotadvarsel:
Har du bjørkeallergi bør du unngå denne teen, eller i alle fall være varsom. Og dersom anklene dine hovner opp gang på gang og du garantert ikke snart skal ha menstruasjon, bør du vurdere å besøke legen din.

Gikt og bjørk er uvenner

... inviter bjørken inn, så kanskje gikten går sin vei.

Dette er et vårtips som skal brukes om våren, det vil si omtrent nå på denne tiden. Det skal etter sigende være et forebyggende triks, men for å være ærlig vet jeg ikke om det faktisk virker. Det er uansett verdt et forsøk, er det ikke?

1. Plukk friske skudd av bjørk om våren. (Seriøst, dette er smart uansett. Bjørkeblad gjør bra ting. Du kan tørke det du ikke bruker.)
2. Legg en neve bjørkeblader i kaldt vann, varm opp sakte til kokepunktet, ikke la koke, og trekk i ti minutter.
3. Drikk noen kopper daglig, til du ikke lenger finner friske bjørkeskudd på trærne. (Dette er kanskje litt sent noen steder i landet?)

Og selvsagt, idiotadvarselen; hvis du er allergisk mot bjørk, er det ikke lurt å drikke bjørk. Bjørkeallergi liker heller ikke bjørk, men sjansen for at allergien blir grinete og kranglevoren heller enn ensom og lei seg er veldig stor.

søndagens prosjekt - røkte bær og nøtter

I går blandet jeg 1 del rooios med hasselnøtt, 1 del lapsang souchong og litt indian spice i løsvekt* - denne siste kan sannsynligvis erstattes med kardemomme og noe mørk, rød fruktte. Og resultatet?

Det har gått opp for meg at det bare er noen utvalgte mennesker som er like glad som meg i den røkte smaken av lapsang, (på folkemunne "bålte" fordi det smaker slik bål lukter) fordi det kolliderer med assosiasjoner. Denne blandingen smakte derimot veldig lite bål, den smakte mørkt, ikke bittert, litt søtt og udefinerbart i stedet. Jeg tror at dersom du er en av dem som har masse fruktte stående i hyllen, som du ikke helt vet hvordan du skal bli kvitt, så er dette en løsning. (Dårlig frukt og bærte får gjerne billig "saftsmak". Sånt kan brukes, men som sagt - bland det ut.) Lapsang balanserer fruktelementet, men uten å gi deg følelsen av at huset ditt brenner ned. Jeg er en evig entusiast for kardemomme, og den også jevner ut og skaper mer spenning i saftsmaken, slik at den blir fyldigere og mindre vammel. Og til sist, rooibos med hasselnøtt, som sikkert ikke er veldig lett å få tak i med mindre du har en lokal tebutikk, søter det hele og gir teen den fantastiske ettersmaken av noe jevnt, søtt og litt krydret. Mhm, resultatet var vellykket og alle likte den.

* Indian spice, både i poser og i løste, får en først og fremst tak i i Sverige, ettersom Norge ikke lenger selger. Løsteen har en langt mer påtrengende smak av røde frukter og bær enn poseteen, som først og fremst smaker og lukter krydder, særlig kardemomme.

verdens søteste spesialte for voksne

Det er til stadighet noen som kommer til meg og ber om en kopp med Ellinors spesial. Jeg har opptil flere teblandinger som kan gå under dette navnet, men som regel er det teblandingen som består av vanilje, mynte, earl grey, melk, sukker og en gang i blant krydder som ønskes.
På den artige tekvelden planla jeg selvsagt minst en voksenversjon av denne teen. Dette er som regel en te for virkelie søtnoser og dessertmennesker, og da virket Baileys som det ultimate alternativet. Jeg brukte et av flere tips fra teideene mine, og sørget for å ha en masse chaite tilgjengelig. (Min vane tro kan jeg ikke bruke bare én form for te - jeg måtte blande. Jeg blandet økologisk chai fra matbutikken, chailøste fra tebutikken og litt ekstra hele kardemommefrø, nellikspikre og litt kanel. Du kan sannsynligvis holde deg til chaite fra matbutikken.) Vi blandet Ellinor spesialchai som vanlig, og erstattet melken med fløte etter indisk inspirasjon. (Skulle det være ekstravaganse, så hvorfor ikke?)

Og det ble søtt. Det ble så søtt!

Vi drakk en kopp, sånn omtrent - noen av oss holdt seg til halve koppen. Det var godt, type nesten bedre enn søt kakao og absolutt en verdig versjon av Ellinor Spesial. Opprinnelig hadde jeg tenkt å prøve to versjoner, en med vanlig Baileys og en med Baileys karamell - og da holdt jeg meg igjen for å ikke prøve den med myntesmak - men etter denne koppen innså jeg at det ville uansett ha vært for mye. En kopp holdt i massevis. Det ble veldig mektig, og fløtesmaken ble nesten litt påtrengende. Til neste gang jeg blander dette, tror jeg at jeg skal bruke melk likevel, og eventuelt prøve uten melk i det hele tatt, for å se om Baileys er nok i seg selv. Det smakte fantastisk, forøvrig, søtt, krydret, stor smak i munnen, rund og mild, en uvurderlig dessertdrikk for voksne. Lav alkoholprosent også, og tro meg - dette kan en ikke drikke seg beruset på. Og jeg vet ikke, men noe sier meg at dette passer best i vinterhalvåret.

Kunstnerens drøm

Oh yes, her kommer det -den første konkrete informasjonen om hvordan tedrinker lages, hvordan de smaker og eventuelle erfaringer til neste gang. (Det blir nok en neste gang.)

Kunstnerens te består altså av cognac og sjasminte. Den skal symbolisere respekt og evig vennskap, og sammen med tittelen utgjør dette tre fine stikkord som apellerer til min indre svadasvangre kvasikunstner. For mitt indre blikk balanserer jeg på gulvet i hybelen min, foran et stort, hvitt lerret, sammen med min nærmeste venn. Jeg har selvsagt alpelue på hodet, selvsagt en pensel i høyre hånd og enda mer selvsagt et glass med denne drinken i hånden. Vi blir sakte løsemiddelskadd av duften av oljemaling som svever gjennom rommet, mens vi nipper til drinkene våre og diskuterer respektfullt hverandres kunstneriske arbeid. Ja, denne tedrinken setter i gang indre visjoner og en frydefull følelse av genialitet.
Når jeg så inviterte nærme venner på tedrinkaften var dette selvsagt et naturlig valg å åpne med. Det kan også tydes av mine notater, som ble mer og mer utydelige og stadig mindre detaljerte utover kvelden - og etter at jeg ble introdusert for Whiskey tror jeg ikke jeg skrev et forstandig notat i det hele tatt. (Til gjengjeld finnes det mange "stivt ansikt. Hmmmm." og "Elsker Henne!!"kommentarer, samt endel artige skisser jeg tegnet med kull. Svært interessant.)
Men kunstnerens drøm fikk altså min fulle oppmerksomhet, upåvirket av alkoholens farer. Så - smakte det godt?

Nå er det slik at jeg aldri hadde gjort noe slikt før, ikke engang blandet vanlige drinker, og menyen jeg hadde rappet oppskriften fra hadde naturligvis ikke oppgitt blandingsforholdet. Jeg måtte derfor gjette meg til hvor mye alkohol og hvor mye te det skulle være, og jeg følte meg veldig på utrygg grunn. Denne blandingen smakte godt, men det kan altså være en helt annen drink enn den det skulle være, en slags Ellinors spesial for voksnesak. Det jeg vet, er at jeg blandet med et 1/6 forhold alkohol og sjasminte. Vi hadde trålet polet, men vært blind for alle cognacflasker, så jeg hadde endt opp med brandy i stedet, av pur nysgjerrighet. En av mine tegjester påsto at det var i samme gate og nesten det samme, bare produsert på forskjellige steder, og wikipedia overbeviste oss om at brandy var et tilgivelig alternativ.

Det ble veldig godt, og alle likte resultatet, også de av oss som var litt skeptisk til sterk alkohol i utgangspunktet. Alkoholsmaken var litt sterk, hvilket kanskje har å gjøre med blandingsforholdet og kanskje har med at sjasminte har en veldig mild smak i begynnelsen , jeg vet ikke. Sjasminsmaken gjorde seg gjeldende langt bak i ganen, så dette ble en drink som fylte hele munnen din med forskjellige smaker på samme tid. Drinken fikk en gyllenbrun farge som minnet om svart, lettrukket te, et resultat av den lyse sjasminteen og den ganske mørke brandyen. Alkoholsmaken gjorde seg mer gjeldende etterhvert, men sjasminsmaken forholdt seg som et bakteppe hele tiden. Er du glad i sjasminte, bør du definitivt prøve ut dette.

Såkalt grønn ape (og kanskje reker.)

Kjære, sporadiske lesere. Jeg nevnte gode teer på en ukjent tekafé i Oslo. Nå, etter å ha bladd litt i min kjære, skinninnbundne dagbok som inneholder dikt, personlige emotekster og teoppskrifter for å nevne noe, husker jeg hva de het, disse spennende, kinesiske teopplevelsene jeg hadde, og jeg husker stedet - hold dere fast - her kommer altså jungelreklame. Jeg drakk te på Tea Lounge, en internettkafé på Grünerløkka. Stedet var ikke verdens koseligste, men de hadde store vinduer mot gaten, gratis internett, sofakroker og en fantastisk og en smule elitistisk temeny, en form for lektyre tedronningen blir lykkelig av. I min omtalte skrivebok har jeg selvsagt skrevet ned alt jeg kunne tenke meg å ha bruk for, og nå er jeg villig - snill som jeg er - til å dele informasjonen med deg.

Vi tar det sakte, og vi begynner med Grønn Monkey. (Forferdelig språkblanding, jeg er enig i det.) Dette er visstnok, dersom jeg forsto temenyen rett, en spesiell type håndrullet, kinesisk te fra Fukienprovinsen sørøst i Kina. Teen plukkes i april - det vil si nettopp nå, mine venner - og er fantastisk god.
I koppen er den honninggul, omtrent, og den reflekterer lyset så du kjenner det i brystet. Jeg liker sånt. Når du så stikker hodet over koppen, når lukten deg - den har en frisk lukt som passer til fargen. Og så tar du den første slurken.
Det er vanskelig å beskrive smak, synes jeg. Denne hadde de kjente elementene av grønn te, du nærmest kjenner grønntonene i munnen. I tillegg hadde den en aroma som jeg er villig til å vedde på at passer nydelig til sjømat, sannsynligvis særlig krepsedyr, uten at jeg kan forklare hvorfor. Den hadde noe av den samme ettersmaken, kanskje, men uten på noe vis å bli vammel. I stedet vil jeg tro at å drikke dette til sjømat vil gjøre saltsmaken mildere og friskere - det er en teori jeg skal teste ut i sommer. Teen hadde lang ettersmak, forøvrig, midt i munnen. Jeg ble sittende og rulle med tungen lenge etter den første slurken.

te for voksne

Oppdatering! Og på tide, også. Jeg skal la være å love bot og bedring, for jeg følger neppe opp likevel, trass i årlige nyttårsforsett. Det jeg skal gjøre, derimot, er å fortelle dere om fortiden, teeksperimenter for voksne og fremtidens bloggposter. Jeg har laget tedrinker.

Jeg var i Oslo i fjor sommer. Hovedstaden har flere morsomme saker som andre byer i Norge ikke har, muligens fordi byen er større enn de fleste andre byer. Jeg somlet rundt meg selv, uten stedssans som jeg er, og lette etter tekafeer, for dem har jeg hørt så mye bra om. Jeg fant ikke dem jeg lette etter (nærmere bestemt et sted med jadekopper), men jeg fant, jeg fant! Jeg fant tedrinker.
En liten internettkafé i Oslo et sted hadde en spennende temeny full av uprøvde saker. De hadde kinesisk te til den store gullmedalje, og jeg rakk bare prøve to - spennende saker begge. Det er imidlertid ikke det dette skal handle om. Dette skal handle om den ene kolonnen de hadde i menyen sin, som besto av gøyale tetyper blandet med diverse former for voksenalkohol og med artige navn. For det meste var drinkene varme, og hadde dermed nok til felles med ordinær te til at jeg, min alkoholfobiske særing, våget å vurdere det. Dessuten hadde de så artige navn, og skulle visstnok symbolisere så mye gøy, at jeg nok måtte prøve - men på egenhånd. Ikke engang te gjør meg avslappet nok i forhold til alkohol til at jeg kan drikke det alene i Oslo.
Men ja, de hadde morsomme ting, og jeg svevet i sofakroken min. Aller artigst var "kunstnerens drøm", som skulle bestå av sjasminte, cognac og eventuelt sukker. Drinken skulle symbolisere evig vennskap og kreativitet, og jeg kjente hvordan tærne mine krøllet seg. I hodet mitt begynte det å forme seg en visjon om en tekveld hos meg, med mine nærmeste venner, hvor vi drakk tedrinker med ulik teprosent og jeg eksperimenterte med diverse alkoholformer jeg er nysgjerrig på. Jeg brukte en time på å skrive av oppskrifter, navn og egenproduserte ideer i min vakre, skinninnbundne dagboksak, mens jeg drakk mine kinesiske tekopper og smilte til personalet. Deretter gikk jeg på bruktbutikker og kjøpte bøker i gave til gode venner. Og så drakk vi mer te sammen.

Jeg inviterte til tefest hos meg ganske så med en gang jeg kom tilbake til Trondheim, lite og intimt med maks tre mennesker utenom meg selv. De tryggeste og fineste menneskene, som jeg kanskje kunne våge å slippe kontrollen med, ble invitert, og de beste av disse igjen fortalte meg med jevne mellomrom hvor mye de gledet seg til denne sosiale hendelsen. Jeg planla, la opp et mentalt budsjett over hvor mye og hva slags alkohol som skulle handles inn og kjente at jeg gledet meg/ gruet meg, for jeg blir nervøs ved tanken på å drikke noe sterkere enn te.
Tekvelden ble vellykket, selv om det skjedde tragedier samtidig på andre steder. (litt av selskapet måtte reise til en krisesituasjon klokken tre. Om natten, ja.) Jeg skrev notater for hver drink, og jeg smakte og smakte, prøvde å finne detaljer og holde tankene klare. (Jeg greide det til vi kom til Whiskyen, men det var så godt at jeg ble full.) Jeg skulle blogge om det etterpå, tenkte jeg,

og så kom dagen etterpå, og det var andre ting å gjøre.
Og dagen etter der igjen var det arbeidsdag og travelt.
Og dagen etter der igjen og dagen etter der igjen, til jeg plutselig fant meg selv veldig trist og utslitt på stuegulvet mitt, og jeg bestemte meg for at jeg nok måtte gjøre noe med depresjonen min likevel, for jeg fikk ikke gjort de tingene jeg ville gjøre.

Nå får jeg gjort de tingene jeg vil gjøre, stort sett, men min dårlige samvittighet for den stakkers tebloggen min har hindret meg i å fortelle dere om teeksperimentet mitt. Det skal endres på nå.
Lurer dere på hvordan sjasminte med cognac i smaker? Det vet jeg ikke ennå, for vi måtte bruke Brandy. Lurer dere på hvordan sjasminte med brandy smaker? Godt, selvsagt!
For fremtiden - men jeg vet ikke hvor langt inn i fremtiden, det gjenstår å se - kommer det beskrivelser av hvordan kunstnerens drøm smaker. Det kommer også fortellinger om te med andre voksne snaddersaker i, jeg nevner whiskey, baileys og rom, blant andre. Det er fremdeles noen jeg ikke har prøvd på ennå.

Denne, for eksempel, som dukket opp når jeg skulle se om sjasminteoppskriften fantes på nett. Denne skal prøves ut, for jeg eier en bitteliten cognacflaske fra taxfreebutikken i London.

Remy Martin Jasmine TeaJasmine tea is one of the most popular drinks in Asia - and this Rémy Martin long drink uses it chilled as an ingredient to complement the flavour of the V.S.O.P Ingredients:In a long drink glass over crushed ice: - 40ml Rémy Martin V.S.O.P. - 10ml Sugar syrup - Iced jasmine tea - Dash of fresh lemon juice - Slice of lemon as garnish Method: 1) Put the V.S.O.P., the sugar syrup and jasmine tea into the soda siphon. 2) Squirt the contents into a Collins glass with crushed ice and then add the lemon juice. 3) Stir and add a straw