Thursday, November 26, 2009

Så dypt kan en engelskmann synke...

...når verden holder på å gå under.

I dag skal jeg blande ting jeg setter stor pris på hver for seg, sammen til en smørje i tebloggen. (Nei, jeg skal ikke blande melk, sitron og peppermyntete.) Jeg vil sitere Rupert Giles, verdens stiveste og tradisjonelle engelske innehaver av et skolebibliotek. Og fordi ikke alle tedrikkere er like ihuga Buffyfans som jeg er, og fordi ikke alle i verden øyeblikkelig vet hvem Rupert Giles er, trengs det kanskje en introduksjon.

Buffy the Vampire Slayer er tvserien om en seksten år gammel jente som blir uvalgt til å være den eneste i verden som kan kjempe mot demoner og vampyrer. Hun skal redde verden, med andre ord. Hun bor i Sunnydale, et lite og solfylt sted i Calefornia, men sjefene hennes er bosatt i England, og de blander seg stadig opp i arbeidet hennes. En del av det å være vampyrdreper, er at en får sin helt private trener og opplærer i kunsten å kverke vampyrer. Rupert Giles er denne personen for Buffy, og opp gjennom syv sesonger vokser det et nydelig far/datterforhold mellom dem som gjør en varm langt inn i hjertet. Men, dette er en digresjon av dimensjoner, jeg skulle slett ikke snakke om hvor flott Buffy er. De har jeg allerede gjort.

Poenget er at Giles er brite til fingertuppene. Anthony Head, som spiller den godeste Giles, er også brite til fingertuppene, og han mestrer Giles' stivhet til fulle. Og så har du den replikken som jeg egenlig hadde tenkt å sitere til dere i dag. I sesong tre, mens de står over en kjempekrise der verden holder på å bli slukt av en kjempedemon, r prøver noen velmenende å roe ned hans noe stressede nerver. Og Giles svarer kort og kontant, meget utypisk og meget treffende:

"Tea is soothing. I wish to be tense"


Midt i eksamensperioden kan jeg identifisere meg med demoner som sluker verden, og det stresset dette må medføre.

No comments:

Post a Comment