Som kjent mottok jeg sjasminte til bursdagen, en te jeg ble glad for og enda gladere for med tiden. Min te er små, små håndrullede kuler av sjasminblomster - kinesisk, håndrullet te - hvor tøft høres ikke det ut! Mine kuler folder seg ut i varmt vann og blir til dansende blomster i vannet, opp og ned, og det blir nesten litt skummelt, for de dansende blomstene kan nesten gå for å være dansende smådyr. Og hvem vet hva som skjuler seg blant håndrullede blomsterblader? Tøft er det i alle fall.
Men Silje sin er enda tøffere. Hennes er en gave fra Bjarke, som har vært i Kina på helt ekte og sittet i tebutikk og fått masse forskjellige tesmaksprøver som han kanskje skulle kjøpe. Jeg tror jeg må til Kina en tur. Og ikke bare er stedet teen er kjøpt på kul - teen i seg selv er det kuleste i verden!
Den består av gedigne kuler på størrelse med en liten tennisball, kanskje - bare at det er i nøtteform, nesten. En kule viste seg å være nok til en hel mugge med varmt vann, selv om teen blir litt svak da. Og i motsetning til min te, som er nesten litt skummel i gjennomsiktige mugger, skal denne trekkes slik at du kan se tebladene - det er halve morroa. For sakte, sakte kan en se hvordan det vokser frem en blomst fra den lille nøtteliknende saken! Etter omtrent ti minutter, litt mindre, er vannet blitt gyllent som det blir av sjasminte, og der det lå en nøtt, står nå en blomst.
Sjasminte smaker for øvrig mer med melk og sukker, av en eller annen merkelig grunn. Men dette er også den eneste teen Henrik kan drikke uten sukker, det er kanskje et spørsmål om smak.
No comments:
Post a Comment