eureka!

Synd og skam, jeg har aldri helt greid å trekke god, grønn te. Jeg trodde jeg kunne alle triksene - vannet mitt er alltid rundt 70 - 80 grader, tekannen er alltid oppvarmet først og teen får alltid trekke lenge nok - likevel blir gjerne den grønne teen mørkebrun, bitter og uappetittelig. (Da med unntak av yogite, som blir god nesten uansett. Sprø, alternative merker har peil på te.)

Men hva gjør en, når en er glad i te og en egentlig burde hatt peiling på den grønne typen, og likevel ikke får det til? Grønn te er jo tross alt regnet som det sunne tealternativet, så en må jo kunne litt om dette om en skal bære tittel tedronning, så hva gjør en egentlig?

En stikker hodet i sanden, holder kjeft om sin uvitenhet og venter til ens venn Bjarke forærer Silje og Henrik "verdens beste te". I likhet med den kule sjasminteen er denne også fra Kina, og kineserne har virkelig peil på grønn te.

Det spesielle med denne teen, etter sigende verdens beste, er altså at den skal trekkes mye. Ikke lenge, slik jeg har prøvd en del ganger, men mye. Det vil si mange ganger. Teen skal altså byttes vann på, mange ganger, gjerne opptil fem. Det tar sin tid dette også, men til slutt oppnår en grønn te som faktisk er grønn på farge, har en mild smak av grønn te og er bra. Hurra!

Etter noen forsøk med denne metoden har jeg endelig overvunnet kaktusteen min, som til min skuffelse har vist seg udugelig til både iste, søt te, vanlig og bar te og alle andre forsøk jeg har gjort. Dersom jeg trakk den i overveldende store mengder vann opptil flere ganger ble den faktisk god. Eureka!