Wednesday, December 26, 2007

Dr. Robert, Dr. Kada, Dr. Heggvik, Dr. Stuart

De fleste har vel et forhold til ordet "doktor", enten det er et ord ladd med negative assosiasjoner eller et ord som blir forbundet med en erfaren lege med tolv års utdanning. Jeg har selvsagt mine assosiasjoner selv, og i likhet med meg selv er de stadig i utvikling. Fra barnsben av har jeg kjent Beatles' "Dr. Robert", og nesten like lenge har jeg kjent familielegen vår, Dr. Kada. I høst flyttet min kusine til Bialystok for å studere medisin og ufordre det kjønnsfordelte arbeidsmarkedet, vips må også hun assosieres med ordet "doktor". Og til sist, nå i julen fikk jeg sannelig en enda ny assosiasjon.Under en deprimerende trussel om at dette ble den siste teen jeg ville få fra dette hold på en stund, og med den et unnskyldende "det var mest for den ultratøffe innpakningen sin skyld", mottok jeg i år fire store pakker med posete. Og dette var ikke en hvilken som helst posete, men Dr. Stuart posete - en sånn sær, alternativ kar som produserer organisk, visst nok helsebringende te. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, alternative mennesker har peiling på te.

Jeg fikk en særdeles interessant blanding av eple og ingefær, og skal en dømme etter lukten har de lagt vekt på den siste ingrediensen, hvilket er flott. Jeg skal tro dette er geniale saker ved neste forkjølelse, når jeg ikke orker å gå ut for å kjøpe fersk ingefær, og når ingenting annet smaker noe uansett, og frem til da skal jeg bare nyte synet av den fantastiske pakken.


Den beste teen så langt er nok peppermynteteen. Dette var en usedvanlig behagelig, jevn, mild og tydelig peppermyntesmak - jeg har ikke drukket så god myntete siden jeg var på verftet sist, og fikk ferske mynteblader i en liten sil i koppen. Og best av alt, dette er faktisk ren peppermyntete, den er ikke blandet ut med diverse illeluktende sitronmelisseblader, sur, grønn te eller tilsvarende - en sjeldenhet. En tejuvel!

og

Disse to er ikke en gang åpnet ennå, men dere skjønner bildet, skulle jeg tro. Oppdateringer følger med tiden, og hvis noen er nysgjerrig er jeg alltid åpen for tebesøk.Og dem som er ansvarlige for min nye te, Takk! Måtte det endelig ikke bli for lenge til neste gang jeg får åpne en velluktende, interessant pakke med fire hjørner, og oppdage at pakken inneholder te. Husk, en tedronning har aldri for mye te!

3 comments:

  1. Nei, tedronninger trenger all den te der er, det er helt sant. Behørig notert! :) og så bra at det ikke bare var utsiden på pakkene som var interessant. Håper nesleteen smaker godt, har alltid vært litt skeptisk til hvordan nesle evt. måtte smake... nok en utfordring for 2008. Lykke til & Godt nyttår!

    ReplyDelete
  2. Nestlete pleier å være godt, i hvert fall de gangene jeg har tørket nestler selv, og denne er intet unntak. Om smaken skulle beskrives, er den nært beslektet med spinat, uten at nestlete av den grunn smaker spinatsuppe. Forestill deg den gressaktige smaken av grønn te, og pluss på litt av den kryddersmaken til spinat, så har du omtrent hvordan denne teen smaker. Dessuten var denne teen langt mindre bitter enn selvprododusert nestlete noen gang har blitt.

    Og det skal nevnes, i tilfelle du ikke var klar over det, at nestler, i likhet med slektningen spinat, er så proppfull av jern at det får skippern til å se langt etter dem.

    ReplyDelete
  3. Thanks for writing this.

    ReplyDelete