syrlig iste på to minutter

Jeg fikk Lipton ferskeniste til bursdagen. Det er det virkelig fine ved å få te i gave, jeg prøver ut ting jeg ikke har prøvd ut før, eller på lenge, eller ting jeg ikke ville ha sjekket ut på egenhånd.

Nå er jeg som en hovedregel litt skeptisk til Liptonte, fordi den klassiske, gule teen så lett blir bitter, og fordi den uansett vanligvis har en kjedelig undertone av noe litt vammelt noe. Når jeg får iste i gul pakke, blir jeg derimot nostalgisk, fordi jeg drakk dette masse, masse! den sommeren jeg hadde fylt seksten, og hadde fått meg ny kjæreste som laget iste fra pose til meg. Jeg har ikke egentlig drukket ferdig-poseiste siden da, så jeg var spent på hva jeg husket, og om min etter hvert mer utviklede tetunge ville stille kritiske spørsmål. Og en dag jeg hadde besøk nylig, bestemte vi oss for å servere iste på virkelig hurtigmåten.
Første posen: vi fulgte oppskriften. Den var tegnet på. Vi vispet rundt med en gaffel og puttet isbiter i, for å holde den kjøligere i steikende solskinn. Den smakte... ferskeniste, med en litt vammel, kjedelig undertone. Det var godt, men dere kjenner meg - det begynner å krible litt i meg straks jeg kjenner en god te som kan bli bedre hvis jeg bare blander litt.

Den neste posen laget jeg på helt samme vis, men vel ferdig erstattet jeg isbiter med skiver av grønt eple. Og det var smart. Teen var fremdeles fersken, men den hadde en syrlig ettersmak som konkurrerte med liptonettersmaken.

For en lat dag i solsteiken, når solen overrasker deg og du ikke har giddet/ visst at du skulle/ ikke har hatt tid/ en annen unnskyldning til at du ikke bruker ett døgn på isteen din, trenger du altså:

yellow liptoniste, ferskensmak
en liter vann
et kvart grønt eple. (spis resten, hvis det er varmt har du godt av mineralene.)

Ved ettertanke trenger du en mugge eller tilsvarende å ha teen i også. Har du dette, har du også mulighet til å skaffe deg iste som faktisk smaker helt OK på null,niks. Jeg tror at til og med jeg kommer til å gå til anskaffelse av noen av disse, til krisetilfeller i sommer.

sitron, appelsin og solskinn

Over hele den sørlige delen av landet har tropevarmen ligget duvende. De fleste har klaget på varmen, jeg har nytt livet i lange og dype drag. I min himmel er det tredve varmegrader hver eneste dag.

Min bror har gjort seg umake med å lage iste, og skjønt han bryter alle regler for hvordan lage god iste har den ikke blitt så ille. Han har brukt god, hvit te med fruktbiter, sitron og masse sukker i, og selv jeg innrømmer at det ble et vellykket resultat.
Ikke så vellykket at jeg ikke ville lage bedre te selv, naturligvis. Så hva har jeg funnet på i år?
I fjor gikk altså sommermånedene med til å hylle en avdød helt, med lakrisrot, sitrongress og honning. I år glemte jeg å handle inn spennende tetyper til isteen, så jeg tok hva som fantes i kjøleskapet vårt. Resultatet ble en spennende miks:

Oppkuttet appelsinskall
fire tskjeer med hvit te
en tskje nellik
to sitronskiver
en liter kokende vann

Jeg lot det kjøle seg ned i solen (romtemperatur nå som solen er gått sin vei). Når teen nærmet seg romtemperatur, brøt jeg selv alle regler og plasserte drikken i kjøleskapet, for jeg gadd ikke lage isbiter på skikkelig vis. Det gjorde ingenting, for teen ble veldig, veldig god. Rund, søt og litt syrlig, uten det minste anstrøk av bitterhet.

Vær observant når du søter teen, for den kan lett bli litt vammel i smaken hvis den blir for søt. I så fall kan du balansere det hele med mer appelsinskall og en sitronskive til. Kos deg!

Albus' te

underbevisstheten er merkelig sak. Her kommer en oppskrift på iste til, en te laget med kjærlighet og honning til Annette, men den endte som en hyllest til en helt annen. Albus Dumbledore, den fineste bokkarakter jeg noensinne har møtt, var etter sigende glad i gumpesukkertøy, akkurat som jeg. Skal jeg dømme etter bøkene hadde også han en forkjærlighet for sitronsutter og skarpe lakrisbiter, og det er hovedingrediensene i denne teen - søt sitron og skarp lakris. Hva er da mer naturlig enn å dedikere teen til ham? Skål for Albus Dumbledore, en vis mann med hjertet fullt av kjærlighet.

Denne teen er for øvrig knallgod varm også, så den kan en jo bruke til vinteren også.

Det en trenger er følgende;

Store mengder atempause (en sær teblanding en får kjøpt på teogkaffehuset - består av sitron, sitrongress og lakrisrot. Om du ikke får tak i denne blandingen, kan du jo prøve med alternative, tilsvarende blandinger. Eller ringe meg.)
Sitronskiver
honning

Trekk sterk te av tebladene og sitronbitene. Deretter søtes den med honning - alt etter hvor søt du vil ha den, men her er honningen en del av smaken, ikke bare søtningsmiddel. Kjøl ned teen i en mugge stående i romtemperatur, frys isbiter og server i glass, gjerne med en fersk sitronskive til.

Det hele smaker mindre av lakris enn en skulle vente, og nærmere som Annette beskrev det "slik en sitronte skal smake". Krydret, søt og veldig særegen, rett og slett spennende.

fersken, roibush, mynte, is

Tull og tøys. "jeg liker ikke iste" du liksom. Jeg, som skriver min egen blogg om te og hvordan te skal trekkes og til dels også hvordan te ikke skal trekkes, jeg burde vite langt bedre enn å tro at iste er dårlig. Det er selvsagt bare måten å trekke iste på, og mangelen på kreativitet, som er dårlig.

I hvert fall, jeg ramlet over noen fine tips til hvordan lage god iste i en eller annen tebutikk - husker ikke hvilken. Bestemte meg for å prøve. Så kom Annette og i noen dager, og vi hadde det veldig kjekt. Det er noe merkelig og fint med Annette, hun gir meg alltid inspirasjon til å finne opp ting og gjøre fine saker. Denne gang mer eksperimentering med te.

resultatet er nettopp iste. God, hjemmelaget iste.

Denne teen er frisk og søt på smak, og minner litt om den du kjøper i butikken - bare bedre, for den har ikke den ekle ettersmaken til Tine og det er jo tross alt ikke Nestlè. Er du glad i kjøpeiste burde du prøve denne her, og det går godt an å lage store doser, for det blir drukket opp uansett.

Det du gjør;

2 deler ferskente
2 deler roibushte original
1 del mynte

sukker eller tilsvarende søtningsstoff etter hva du ønsker - denne teen anbefales for øvrig søt, i alle fall om du er på jakt etter "hjemmelaget kjøpete".

kok opp vann, trekk vekk fra varmen og vent i omtrent ett minutt - nå er vannet helt passe varmt. Putt teen i vannet og legg lokk på, vent omtrent fem (5) minutter. I mellomtiden kan du jo finne frem en passe stor mugge og fylle den med varmt vann, slik at du varmer den opp og unngår sprekker.
Hell teen over i muggen (du tømmer den selvsagt først) og søt den etter hva du synes best om. Om du er heldig og det er solskinn utenfor, sett muggen slik at solen treffer den - iste skal visst bli best i solen. (alt blir best i solskinn.) I mangel på solskinn er det ingen grunn til å fortvile, vanlig romtemperatur fungerer utmerket. Det tar noen timer å kjøle teen ned, så dette kan jo gjøres på kveldstid, før en legger seg.
Når teen er omtrent lunken, eller helst kald, heller du over te i isbitformer og fryser. Dette er nemlig det som kjøler teen ned - unngå kjøleskapet! Isbiter og noen sitronskiver, og dette er magisk god te. faktisk.