Den perfekte godnatt-te

I slutten av juli ble jeg introdusert for en ny urtete som med et brak utkonkurrerte både kamilleblomster og myntete. Jeg oppdaget lindeblomst.

Fra før visste jeg at lindetrær er magiske skapninger som nesten aldri dør, selv vedkubber kan finne på å spire. Men ikke før i sommer ble jeg klar over at lindetrær også gir blomster som kan brukes til te. 
Te trukket på kamilleblomster er kjent for  å være beroligende, blant andre ting. I følge mine kilder inneholder lindeblomster naturlig antipsykotiske stoffer, som betyr at te trukket på disse blomstene er den perfekte kveldsdrikk. To kopper med te før sengetid, og hodet fylles av varmt mørke og rolige tanker. Ikke en gang kamillete har like god effekt, i alle fall ikke på meg.

Tørket lindeblomst er små og litt knudrete blomster, beige i farge. De skal gjerne trekke lenge. Teen får en lys, gyllengul farge, lysere enn for eksempel te trukket på kamilleblomst. Smaken er også mild og ganske søt. Hvis du ikke liker urtete med umamismak, bør du blande den ut med andre og litt skarpere urter, som for eksempel kamille, lavendel eller rosmarin.

Jeg har prøvd ut litt ulike kombinasjoner, med en blanding av kamille og lindeblomst som base. Den varianten jeg har endt opp med er en blanding av mye forskjellig, og den gir en fin balanse mellom mildt, søtt og litt skarpt.  Jeg har fått de fleste ingrediensene enten fra den lokale matbutikken eller fra TGR, av alle steder - de har poser med urter til femten kroner. Lindeblomstte får du på de fleste helsekostbutikker, men her koster den mer enn du har råd til. Hvis du derimot er heldig og bor i nærheten av en "innvandrersjappe", er sjansen stor for at de har kjempebillig lindeblomstte i små, gjennomsiktige plastlommer. Spør deg frem!

2/6 kamilleblomst
2/6 lindeblomst
1/6finmalt mynte
litt lavendel
bittelitt karve
noen biter hel kanelstang for søt smak (Kanel kan byttes ut med ørlite vaniljestang, eventuelt sløyfes. Prøv med honning!)

Det neste steget er å prøve denne teen sammen med Legevendelrot, men det har jeg ikke fått tak i ennå. Det får bli neste sommers innhøstingsprosjekt.

søt peppermynte.

Riktignok er ikke dette en kombinasjon jeg kan ta æren for, ettersom andre for lengst har kommet på det og noen til og med har laget teblandinger en kan kjøpe. Når det er sagt tar jeg meg den frihet å reklamere og informere om den geniale blandingen lakrisrot og peppermynte utgjør. Dette er nemlig en slager.

Du trenger ikke mye av noen av dem, kanskje en tskje av hver pr. kopp. (Det er mulig du vil ha mer peppermynte enn lakrisrot, særlig dersom du vil ha den oppfriskende, avkjølende effekten av peppermynte.) Trekk sammen som du ville ha trukket vanlig peppermyntete, og smak. Vet du hva du vil finne?

Dersom du har dosert riktig vil du kjenne peppermyntesmaken først, den litt skarpe, friske og syrlige smaken av peppermynte. Denne sitter i lenge, og mens du smaker på den vil du kjenne at sødmen fra lakrisroten langsomt sniker seg inn. Friskheten fra peppermynten vil vare hele veien fra ytterste tungespiss til bakerst i svelget, men midt mellom der, akkurat bakerst i ganen, der vil du kjenne en søt smak som avbalanserer den bitterheten peppermynte lett får. Når du blander peppermynte og lakrisrot får du en veldig søt smak.
Hvis du vil, kan du jo alltids plusse på litt kanel og få enda søtere, litt mer krydret smak - prøv deg frem!

Alternativt kan du naturligvis kjøpe ferdigpakket te. London Fruit & Herb Companys Sweet Peppermint er et godt valg - men din egen blanding er bedre.

søte røtter fra helios

De siste ukene har jeg eksperimentert med noen gulbrune, forvridde kvister fra liten heliosboks merket "Lakrisrot". Den opprinnelige planen var inspirert av "Lacerol Extreme!", som har lansert den nye smaken "bringebær/lakris" - jeg tenkte jeg skulle prøve meg frem og lage bringebærte med lakrisrotundertoner. Jeg har fremdeles ikke funnet den perfekte oppskrift ennå, men jeg jobber med saken; jeg har fremtidshåp.

Men om bringebærteen min ikke er helt klar ennå har jeg likevel noen oppskrifter å dele med dere. Jeg har nemlig brukt lakrisrot i flere andre tetyper, noenganger med glimrende resultat.

Kamillete er godt for så mangt. Dersom du er en av dem som drikker kamillete, enten det nå er fordi du trenger å slappe av, fordi du vil slippe sterke menstruasjonssmerter eller fordi det smaker godt, vil jeg oppriktig anbefale deg å gå til innkjøp av en sånn heliospakke med lakrisrot. Ved tilberedning av en kopp kamillete trenger du en pose kamillete/en tskje kamilleblomst, kanskje tre forvridde lakrisrotkvister og ellers kokt vann i koppen. Denne teen er forøvrig fantastisk å servere dersom du skulle ha gjester ut på kvelden, for den er søt, koffeinfri og alle jeg har servert den til har likt den, så du vil kanskje vurdere å lage mer. Til en hel kanne med kamillete trenger du;

to, tre poser med kamillete kjøpt på butikken/
omtrent tre spiseskjeer kamilleblomst plukket ved et busstopp
en tskje lakrisrot (og faktisk, dette holder! Lakrisrot er drøy.)
Omtrent en liter kokende vann.
'
La dette trekke i noen minutter, kanskje tre, fem. Kamille er en urt, så du kan med fordel trekke lenge, men i løpet av de første fem minuttene vil du ha en gulgyllen tedrikk som har en hel rekke positive egenskaper. Den store forskjellen lakrisrot vil gjøre er at den fungerer som et slags naturlig søtningsstoff. Den første smaken du kjenner er umiskjennelig kamille, som seg hør og bør. Smaken av kamille kjennes først og fremst langt fremme i munnen, midt på tungen omtrent. Hvis du kjenner godt etter merker du allerede lakrisroten her, langt bak og gjemt under kamillesmaken. Det er likevel først etterpå, et sekund eller to etter at du svelger, at lakrisroten kommer fullt frem. Smaken av lakrisrot er veldig søt, og den passer perfekt inn sammen med ettersmaken av kamille, som ellers kan bli litt besk. Sammen med lakrisrot blir smaken heller jevn og balansert, særlig når du tar neste slurk, og ettersmaken av lakrisrot blander seg med kamillen. Du ender opp med å drikke hele tekoppen uten helt å merke det.

Merk deg at kamillete gjerne har smaksforskjeller alt etter hvilket merke du bruker. Noen merker, for eksempel liptons kamillete er veldig mild, mens for eksempel kamilleteen fra Confecta har temmelig skarp, bitter smak. Lakrisrot er særlig genialt i de mer skarpe kamilleteene, ettersom den avbalanserer og fungerer som mer naturlig og umerkelig søtningsstoff enn for eksempel honning.

Safran - en åpenbaring

Jeg har et nytt favoritttekrydder. Sørgelig nok er det også verdens dyreste krydder, men det får ikke hjelpe, jeg er tilbøyelig til å si det er verdt prisen. Jeg snakker selvsagt om safran. Jeg snakker om et krydder som er skarpt, bittersøtt og varmende, med en smak som kan minne om honning, men som slett ikke er det. Jeg har hatt en bitteliten eske med safran i kjøkkenskapet, og nå har jeg prøvd det ut.

Visste du at safran er blomsterarrene til en spesiell krokusplante? Og den kan brukes til langt, langt mer enn originale lussekatter! Safran er bra mot høyt blodtrykk og høyt kolesterol, det hjelper mot blodmangel, gikt og revmatisme, det åpner luftveiene samt det er bra for fordøyelsen din. Det fungerer som smertelindrende og som et afrodisiak - det er rett og slett ikke ende på alt safran er godt for. Det eneste er at jeg er litt skeptisk til safran som kur på hysteri og frigiditet, to eksempler på klassiske kvinnesykdommer. Derimot, for å veie opp for det lille sidesparket, på alle mammasider som florerer det store nett er det satt opp store varselskilt om hvor abortfremkallende det kan virke. Der er det om å gjøre å ikke røre safran, men jeg blir enda mer sympatisk rettet - jeg har sansen for gamle og solidariske kjerringråd på akkurat det feltet.
Mammaene kan ha et lite poeng, dog - safran er mildt narkotisk, og kan være giftig i store doser. Heldigvis er sjansen for at du får i deg for mye av verdens dyreste krydder heller liten, men du er herved advart.

Jeg mikset min egen blanding, selvsagt. Safran er tross alt temmelig dyrt, dessuten smaker det aller best som en underliggende bismak, i kombinasjon med andre og mer lettilgjengelige krydder. Merk at du trenger veldig lite safran for å få denne effekten, det er et dyrt, men drøyt krydder. Jeg blandet

en bitteliten klype safran
en ts, rosmarin
tre,fire nellik
litt kanel
og en klype peppermynte.

Jeg blander alt i en kopp, og heller kokende vann langsomt over. Denne teen blir bedre jo lenger den trekker, og etter en ti minutters tid vil uansett omtrent alt krydderet synke til bunns. (Det er lov å bruke en tesil i likhet med de fleste andre.) I løpet av disse minuttene vil teen få en dyp rødgyllen farge.
Resultatet er en åpenbaring for smaksløkene. Teen lukter som en av de beste yogiteene, skarp, spennende og krydret med ting du vanligvis ikke gjenkjenner - men her har du jo blandet dem selv, så her har du en anelse.
Den første slurken - først er det mest søtt, en slags varm og temmelig jevn sødme i munnen når du svelger. Deretter kjenner du nelliken, som gjør at det brenner bittelitt midt på tungen, akkurat nok til at du kjenner at du drikker en te med krydder i. Og deretter! Da, når du har kjent litt på den jevne, varme smaken, den litt brennende nelliksmaken - da kjenner du snevet av peppermynte, som kjøler deg litt ned. Peppermyntesmaken varer ikke så lenge, den glir langsomt ut i en versjon av den første smaken - som er smaken av safran.

Dette er en tilnærmet perfekt vinterte, og jeg er villig til å vedde min beste tekanne på at den fungerer ypperlig med honning. Jo lenger ned i koppen du kommer, jo sterkere kjenner du safransmaken, men den blir aldri påtrengende eller ubehagelig. Derimot kjenner du teen varme langt ned i halsen, og dette er mektig te, du kan bruke lang, lang tid på en kopp, og hver slurk er en nytelse.

mer om bjørkeblader

Kjøkkenheksen i meg er ellevill. Når vi først er innom kjerringråd og bjørk, og jeg oppfordrer til å sanke de første grønne skuddene, kan jeg like gjerne informere om at det finnes flere bruksområder for de små bladene. Bjørk, for å kverke gikt? Jepp. Bjørk, for å få slanke ankler? Det også.

Vanlig bjørk er en perle innen kjerringråd. Det kan lages nydelig te av så mangt på treet, bark eller blad, og de virker velgjørende på vel så mye artig. Hovne ankler, for eksempel.

Hovne ankler skyldes vannansamlinger i kroppen, og kvinner opplever gjerne litt hovne ankler like før menstruasjon. Denne teen er et gammelt kjerringråd mot hovne ankler, men den kan gjerne drikkes rett og slett fordi det er te - og så urnorsk te som du får. Det eneste er at ettersom den er ment å være vanndrivende, bør du unngå å drikke den rett før sengetid - det er så dumt å forstyrre nattesøvnen fordi du må tisse.

Selve fremgangsmåten er temmelig enkel, og garantert helt gratis:

1. Gå ut til nærmeste bjørketre. (I følge kjerringrådboken min er Betulatreet best - men hvilken av de mange betulaslektninge presiseres ikke. Bildet under er et betulatre, med sølvbark.) Plukk masse blader, helst så ferske som mulig. Du kan bruke dem ferske, eller du kan tørke dem og bruke dem senere.


2. Du trenger en neve blader per kopp med te, men du kan jo gjerne plukke litt ekstra. Legg dem i kaldt vann og la teen varmes opp til kokepunktet - men min vane tro, ikke la dem koke.

3. Når vannet er varmt nok, ta det av platen, la det trekke i ti minutter og sil av. For best effekt, drikk to kopper daglig. Blir teen for bitter, søt den ut med honning.

Idiotadvarsel:
Har du bjørkeallergi bør du unngå denne teen, eller i alle fall være varsom. Og dersom anklene dine hovner opp gang på gang og du garantert ikke snart skal ha menstruasjon, bør du vurdere å besøke legen din.

svigermordrømmen

Det finnes et sted i verden en svigermor som lager aldeles fantastisk mat. Hun har sin egen urtehage, og hvert år tørker hun urtene sine og lager salt, te eller andre smarte ting av det. Her har hun skrevet smarte ting om urtene sine, og ettersom de fleste, dog ikke alle, omhandler te, poster jeg dem her. Hun er en fin dame, og vel verd å lese.

gratis te

Det har gått opp for meg at sørgelig få mennesker i Norge vet at vi har te voksende som ugress. Folk, forstandige folk, bruker masse penger på teblomster som de strengt tatt ikke trenger å gå lengre enn ytterdøren sin for å få tak i. Jeg snakker selvsagt om kamilleblomster.

Jeg har derfor besluttet å poste et bilde av en kamilleplante på dens originale vokseplass.

Sånn ser kamille ut:

Planten er grønn og har en lysegrønn knopp som likner blomsterkjernen til f.eks. prestekrager, bortsett fra at disse ikke har hvite blader rundt. Den vokser helst i grøftekanter og liknende - du finner den ganske sikkert i sprekkene i asfalten din ved nærmeste busstopp. Plukk en blomsterknopp og gni mellom fingrene - du kjenner kamilleduften med en gang.

Om du nå er en av dem som bruker penger på kamillete - plukk heller noen blomster. Roten er seig som fy, så sjansen for at du ender opp med hele planten er ganske stor. Det gjør ingenting! Ta plantene med deg hjem, skyll vekk jorden og klipp av roten. Legg plantene på en avis, sett dem helst mørkt og litt kjølig. (har du en kjellerbod, for eksempel?) For så vidt funker det også å legge en avis til over igjen. La det stå i kanskje to eller tre dager, og klipp deretter blomstene opp i passe tebiter. Vips, du har kamillete, og du har kanskje til og med gledet en gartner ved å fjerne litt ugress.

Kamillete er beroligende, krampeløsende, grønn og veldig sunn. (mitt tips; bland med litt karvefrø. Ekstra god te.) Kos deg.

forkjølelseste

I disse sykdomstider kan tips om sunn og helende te være på sin plass. Jeg har oppsøkt min kjære kjerringrådsbok og sjekket opp teoppskrifter som hjelper på tett bryst og tett nese og sikkert vondt i halsen også. (De følgende oppskrifter skal egentlig innåndes med et håndkle over hodet, og jeg kan bevitne at det faktisk både virker og er deilig om en er tett som en badekarspropp i brystet. Jeg har i midlertid også lagt til alternative teoppskrifter på de samme sakene, du kan jo velge. Har du vondt i halsen anbefales innånding, all den tid en skal unngå varme drikker i såre halser.)

Kamille! Selvfølgelig. Bakteriehemmende, krampeløsende, grønt og sunt - og billig, hvis du husket å plukke i august - kamille er virkelig en gave til det norske folk. Ellers får en kjøpt kamille i løsvekt på de fleste tebutikker, skulle jeg tro - jeg tror til og med at en kan finne teposer på butikken.

Kjerringrokk! En annen av Norges fasiliteter. Kan også plukkes vilt i løpet av sommeren, tørkes og brukes når som helst. Om du ikke er tilhenger av skogsturer om sommeren, kan du jo besøke apoteket i stedet.

Timian! Hah! det visste du vel ikke? Timian, perfekt til poteter, pizza og forkjølelseste. Smaker kanskje best av alle tre, er også bakteriehemmende og krampeløsende - dessuten er sjansen for at det finnes i kjøkkenskapet ditt overhengende stor. Og om forkjølelsen har tatt deg på sengen, bokstavelig talt, er kjøkkenredskaper fine å ha.

Hva gjør du så?

Om du går for innånding bruker du denne fremgangsmåten:

2 spiseskjeer urter kokes i en halv liter vann i 30 minutter, legg et håndkle over hodet og pust så lenge du klarer - ta pauser innemellom.

Om du heller vil gå for teen, kok opp en halv liter vann og ta vekk fra platen. Hell urter i vannet og la det stå under lokk i 10 minutter - sil og drikk.

For ekstra effekt, og dette gjelder begge metodene: bland i litt honning. Honning virker slimløsende, smertestillende og bakteriehemmende - et naturlig underverk.

rosmarin

eksperimentering er en god ting, og jeg har nettopp prøvd ut en te med stort hell! Prøvd svart te og rosmarin noen gang?

Teen blir krydret, nesten som den tidligere omtalte røkte teen, men med friskere preg - det tar litt tid før en gjenkjenner rosmarinen, men smaken er der hele tiden. og en trenger ikke en gang mye, en tskje pr. liter holder lenge. (så sant du blander med annen te, nesten vanlig dose - tror ikke bar rosmarinte er helt tingen. Rosmarin er en sterk bismak.)

Prøv ut dette, folkens - billig og overraskende godt!