verdens søteste spesialte for voksne

Det er til stadighet noen som kommer til meg og ber om en kopp med Ellinors spesial. Jeg har opptil flere teblandinger som kan gå under dette navnet, men som regel er det teblandingen som består av vanilje, mynte, earl grey, melk, sukker og en gang i blant krydder som ønskes.
På den artige tekvelden planla jeg selvsagt minst en voksenversjon av denne teen. Dette er som regel en te for virkelie søtnoser og dessertmennesker, og da virket Baileys som det ultimate alternativet. Jeg brukte et av flere tips fra teideene mine, og sørget for å ha en masse chaite tilgjengelig. (Min vane tro kan jeg ikke bruke bare én form for te - jeg måtte blande. Jeg blandet økologisk chai fra matbutikken, chailøste fra tebutikken og litt ekstra hele kardemommefrø, nellikspikre og litt kanel. Du kan sannsynligvis holde deg til chaite fra matbutikken.) Vi blandet Ellinor spesialchai som vanlig, og erstattet melken med fløte etter indisk inspirasjon. (Skulle det være ekstravaganse, så hvorfor ikke?)

Og det ble søtt. Det ble så søtt!

Vi drakk en kopp, sånn omtrent - noen av oss holdt seg til halve koppen. Det var godt, type nesten bedre enn søt kakao og absolutt en verdig versjon av Ellinor Spesial. Opprinnelig hadde jeg tenkt å prøve to versjoner, en med vanlig Baileys og en med Baileys karamell - og da holdt jeg meg igjen for å ikke prøve den med myntesmak - men etter denne koppen innså jeg at det ville uansett ha vært for mye. En kopp holdt i massevis. Det ble veldig mektig, og fløtesmaken ble nesten litt påtrengende. Til neste gang jeg blander dette, tror jeg at jeg skal bruke melk likevel, og eventuelt prøve uten melk i det hele tatt, for å se om Baileys er nok i seg selv. Det smakte fantastisk, forøvrig, søtt, krydret, stor smak i munnen, rund og mild, en uvurderlig dessertdrikk for voksne. Lav alkoholprosent også, og tro meg - dette kan en ikke drikke seg beruset på. Og jeg vet ikke, men noe sier meg at dette passer best i vinterhalvåret.

koffeinfritt er bra

I posten kom det en svær, hvit og polstret konvolutt som luktet godt. Da jeg åpnet, falt det ut to ting som en litteraturstudent har god bruk for: to bøker, deriblant Gunnlaug Ormstunge (hurra!) og en pakke med 40 teposer.



Hva betyr så dette, sånn utover at jeg fikk en forsinket bursdagsgave som jeg ble veldig, veldig glad for?
Jo, dette betyr at jeg kan lage koffeinfri Ellinor Spesial.

Jeg har nemlig eksperimentert litt omkring roibushvarianter allerede, ved for eksempel å erstatte den svarte karamellteen med rooiboskaramellte. Den smaker nesten likt (og ingen av mine gjester har kommentert forskjellen) men den er altså bedre for så mangt, det være seg fordøyelsen eller nattesøvnen. Rooibos karamell får dessuten preg av den dype undersmaken til roibush, som jo er nettopp sånt jeg jakter på i teeksperimentene mine. Det er rett og slett ganske kjekt å teste ut rødbuskte, for som kjent, den blir ikke bitter hva du enn gjør. Twinings,som jeg vanligvis benytter meg av, har en tendens til å bli bitter bare en snubler litt i trekkingen. Jeg er derfor spent på hvordan det gjør seg med bergamott og dyp, sørafrikansk rød busk - kanskje denne tetypen vil forenkle arbeidet?

Den nye tepakken min er fremdeles uåpnet, sånn helt til i kveld tenker jeg, og en oppdatering følger.

flytende middag

Det skulle være en kjent sak at jeg er tilhenger av å blande te. Som regel blander jeg te med stort hell, jeg bruker nesen og det jeg husker om spennende smaker og vips har en nye, spennende teer til alle formål.

Her om dagen blandet jeg imidlertid en te som ikke slo helt heldig ut. Jeg blandet en te med de vanlige basisingrediensene, deriblant vaniljete, mynte og earl Grey. Men ettersom vi nærmer oss julen og jeg er til tider i julestemning - i tillegg til å være oppspist av Bollywood - blandet jeg også i en del indisk Chaite - svart te med massevis av krydder i, og ettersom vi snakker tebutikkte betyr krydder hele kardemommefrø, kanelbiter, tørket ingefær og annet nam, skikkelig krydder med andre ord. Deretter ville jeg gjøre en spennende vri, tilsette enda mer julestemning, og jeg blandet i en del lapsang, den røykte, kinesiske teen som alltid får en til å tenke på peiskos. Jeg blandet også inn en miniliten del av Keemun, den fine, grønne teen jeg fikk av Sondre M. K. for noen uker siden, men akkurat denne ingrediensen tror jeg ikke var så veldig utslagsgivende - det var nok lapsang og chai som utgjorde forskjellen.

Jeg blandet alt med melk, selvsagt, jeg blandet til og med litt krydder i melken for å lage en vri på "te latte", som jeg hører skryt om alle steder. Deretter serverte jeg min venn Silje og vår felles venn Cathrine fra Bergen, skjenker meg selv en kopp og aner fred og ingen fare.

Frem til to minutter senere, da Silje konstanterer følgende faktum:

"Denne teen smaker pølse."

Naturlig nok satt denne konstanteringen meg litt ut av fatning, men etter noen smaksprøver måtte jeg gi henne rett. Særlig da hun, etter å ha gravd litt i bakhodet, kom på at det ikke bare smakte pølse, men nærmere bestemt røkt middagspølse.

Unødvendig å si at jeg måtte fikse litt på teen, og at akkurat denne julestemningen kommer jeg til å unngå i fremtiden. Men det er jo litt kjekt å være Willy Wonka i noen sekunder, om enn uvitende. Dessuten ble jeg spent - tror dere jeg med tiden kan lage alle matretter i flytende form? Te til alle formål, bokstavelig talt?

Kunsten å velge

Hvis du skulle ha lyst på te, men være i det eksperimentelle hjørnet og dessuten ganske lei av Earl Grey eller fruktte, har jeg noen glimrende forslag til teblandinger. De krever riktig nok tilgang til enten gode tesorter eller pent krydderskap.

Den letteste blandingen er ganske enkelt Earl Grey (basissmak) og litt finhakket mynte, frisk eller tørket alt ettersom. Teen blir velkjent, men får en annen ettersmak, friskere og bedre.
Har du tilgang til artige tesorter (hvis du for eksempel bor i Trondheim eller Stavanger) kan du dele opp Earl Grey med 1/3 karamellte eller vaniljete. Teen blir straks litt søtere, får rundere smak og lengre ettersmak, etter min mening den absolutt beste teen som finnes. Er du virkelig dødelig lei av Earl Grey, kan du blande ut eller erstatte med Assam. Da får teen en helt annen basissmak, og kan lett bli bitter, men spennende og god.
Dersom du ikke har tilgang til spennende tesorter kan du egentlig gi meg en lyd, så skal jeg skaffe deg! Men sett at du vil prøve ut min tekunnskap med en gang, og vil være teforsker selv, hva gjør du da?
Sjekk krydderskapet ditt. Pepperkorn gir et litt skarpt, men godt preg til vanlig posete. Kamille og Karvefrø sammen er overraskende godt og forfriskende! Det vanlige "pizzakrydderet" er knallgodt som grønn te, basilikum, oregano og timian, gjerne sammen med pepper. Husk at krydderet ikke er ment som teblader, du må derfor kanskje bruke litt ekstra.
En enkel te: Prøv Indian Tea, Earl Grey og mynte - alt sammen mulig å få kjøpt på Rema - spennende, krydret og velkjent på samme tid. Også en av mine personlige favoritter.