Wednesday, August 29, 2007

eureka!

Synd og skam, jeg har aldri helt greid å trekke god, grønn te. Jeg trodde jeg kunne alle triksene - vannet mitt er alltid rundt 70 - 80 grader, tekannen er alltid oppvarmet først og teen får alltid trekke lenge nok - likevel blir gjerne den grønne teen mørkebrun, bitter og uappetittelig. (Da med unntak av yogite, som blir god nesten uansett. Sprø, alternative merker har peil på te.)

Men hva gjør en, når en er glad i te og en egentlig burde hatt peiling på den grønne typen, og likevel ikke får det til? Grønn te er jo tross alt regnet som det sunne tealternativet, så en må jo kunne litt om dette om en skal bære tittel tedronning, så hva gjør en egentlig?

En stikker hodet i sanden, holder kjeft om sin uvitenhet og venter til ens venn Bjarke forærer Silje og Henrik "verdens beste te". I likhet med den kule sjasminteen er denne også fra Kina, og kineserne har virkelig peil på grønn te.

Det spesielle med denne teen, etter sigende verdens beste, er altså at den skal trekkes mye. Ikke lenge, slik jeg har prøvd en del ganger, men mye. Det vil si mange ganger. Teen skal altså byttes vann på, mange ganger, gjerne opptil fem. Det tar sin tid dette også, men til slutt oppnår en grønn te som faktisk er grønn på farge, har en mild smak av grønn te og er bra. Hurra!

Etter noen forsøk med denne metoden har jeg endelig overvunnet kaktusteen min, som til min skuffelse har vist seg udugelig til både iste, søt te, vanlig og bar te og alle andre forsøk jeg har gjort. Dersom jeg trakk den i overveldende store mengder vann opptil flere ganger ble den faktisk god. Eureka!

Wednesday, August 8, 2007

gratis te

Det har gått opp for meg at sørgelig få mennesker i Norge vet at vi har te voksende som ugress. Folk, forstandige folk, bruker masse penger på teblomster som de strengt tatt ikke trenger å gå lengre enn ytterdøren sin for å få tak i. Jeg snakker selvsagt om kamilleblomster.

Jeg har derfor besluttet å poste et bilde av en kamilleplante på dens originale vokseplass.

Sånn ser kamille ut:



Planten er grønn og har en lysegrønn knopp som likner blomsterkjernen til f.eks. prestekrager, bortsett fra at disse ikke har hvite blader rundt. Den vokser helst i grøftekanter og liknende - du finner den ganske sikkert i sprekkene i asfalten din ved nærmeste busstopp. Plukk en blomsterknopp og gni mellom fingrene - du kjenner kamilleduften med en gang.

Om du nå er en av dem som bruker penger på kamillete - plukk heller noen blomster. Roten er seig som fy, så sjansen for at du ender opp med hele planten er ganske stor. Det gjør ingenting! Ta plantene med deg hjem, skyll vekk jorden og klipp av roten. Legg plantene på en avis, sett dem helst mørkt og litt kjølig. (har du en kjellerbod, for eksempel?) For så vidt funker det også å legge en avis til over igjen. La det stå i kanskje to eller tre dager, og klipp deretter blomstene opp i passe tebiter. Vips, du har kamillete, og du har kanskje til og med gledet en gartner ved å fjerne litt ugress.

Kamillete er beroligende, krampeløsende, grønn og veldig sunn. (mitt tips; bland med litt karvefrø. Ekstra god te.) Kos deg.

Wednesday, August 1, 2007

blomsterte!

Her om dagen drakk jeg mer sjasminte hos Silje, og dette var utrolig, utrolig artig te.

Som kjent mottok jeg sjasminte til bursdagen, en te jeg ble glad for og enda gladere for med tiden. Min te er små, små håndrullede kuler av sjasminblomster - kinesisk, håndrullet te - hvor tøft høres ikke det ut! Mine kuler folder seg ut i varmt vann og blir til dansende blomster i vannet, opp og ned, og det blir nesten litt skummelt, for de dansende blomstene kan nesten gå for å være dansende smådyr. Og hvem vet hva som skjuler seg blant håndrullede blomsterblader? Tøft er det i alle fall.

Men Silje sin er enda tøffere. Hennes er en gave fra Bjarke, som har vært i Kina på helt ekte og sittet i tebutikk og fått masse forskjellige tesmaksprøver som han kanskje skulle kjøpe. Jeg tror jeg må til Kina en tur. Og ikke bare er stedet teen er kjøpt på kul - teen i seg selv er det kuleste i verden!
Den består av gedigne kuler på størrelse med en liten tennisball, kanskje - bare at det er i nøtteform, nesten. En kule viste seg å være nok til en hel mugge med varmt vann, selv om teen blir litt svak da. Og i motsetning til min te, som er nesten litt skummel i gjennomsiktige mugger, skal denne trekkes slik at du kan se tebladene - det er halve morroa. For sakte, sakte kan en se hvordan det vokser frem en blomst fra den lille nøtteliknende saken! Etter omtrent ti minutter, litt mindre, er vannet blitt gyllent som det blir av sjasminte, og der det lå en nøtt, står nå en blomst.

Sjasminte smaker for øvrig mer med melk og sukker, av en eller annen merkelig grunn. Men dette er også den eneste teen Henrik kan drikke uten sukker, det er kanskje et spørsmål om smak.

Albus' te

underbevisstheten er merkelig sak. Her kommer en oppskrift på iste til, en te laget med kjærlighet og honning til Annette, men den endte som en hyllest til en helt annen. Albus Dumbledore, den fineste bokkarakter jeg noensinne har møtt, var etter sigende glad i gumpesukkertøy, akkurat som jeg. Skal jeg dømme etter bøkene hadde også han en forkjærlighet for sitronsutter og skarpe lakrisbiter, og det er hovedingrediensene i denne teen - søt sitron og skarp lakris. Hva er da mer naturlig enn å dedikere teen til ham? Skål for Albus Dumbledore, en vis mann med hjertet fullt av kjærlighet.

Denne teen er for øvrig knallgod varm også, så den kan en jo bruke til vinteren også.

Det en trenger er følgende;

Store mengder atempause (en sær teblanding en får kjøpt på teogkaffehuset - består av sitron, sitrongress og lakrisrot. Om du ikke får tak i denne blandingen, kan du jo prøve med alternative, tilsvarende blandinger. Eller ringe meg.)
Sitronskiver
honning

Trekk sterk te av tebladene og sitronbitene. Deretter søtes den med honning - alt etter hvor søt du vil ha den, men her er honningen en del av smaken, ikke bare søtningsmiddel. Kjøl ned teen i en mugge stående i romtemperatur, frys isbiter og server i glass, gjerne med en fersk sitronskive til.

Det hele smaker mindre av lakris enn en skulle vente, og nærmere som Annette beskrev det "slik en sitronte skal smake". Krydret, søt og veldig særegen, rett og slett spennende.

fersken, roibush, mynte, is

Tull og tøys. "jeg liker ikke iste" du liksom. Jeg, som skriver min egen blogg om te og hvordan te skal trekkes og til dels også hvordan te ikke skal trekkes, jeg burde vite langt bedre enn å tro at iste er dårlig. Det er selvsagt bare måten å trekke iste på, og mangelen på kreativitet, som er dårlig.

I hvert fall, jeg ramlet over noen fine tips til hvordan lage god iste i en eller annen tebutikk - husker ikke hvilken. Bestemte meg for å prøve. Så kom Annette og i noen dager, og vi hadde det veldig kjekt. Det er noe merkelig og fint med Annette, hun gir meg alltid inspirasjon til å finne opp ting og gjøre fine saker. Denne gang mer eksperimentering med te.

resultatet er nettopp iste. God, hjemmelaget iste.

Denne teen er frisk og søt på smak, og minner litt om den du kjøper i butikken - bare bedre, for den har ikke den ekle ettersmaken til Tine og det er jo tross alt ikke Nestlè. Er du glad i kjøpeiste burde du prøve denne her, og det går godt an å lage store doser, for det blir drukket opp uansett.

Det du gjør;

2 deler ferskente
2 deler roibushte original
1 del mynte

sukker eller tilsvarende søtningsstoff etter hva du ønsker - denne teen anbefales for øvrig søt, i alle fall om du er på jakt etter "hjemmelaget kjøpete".

kok opp vann, trekk vekk fra varmen og vent i omtrent ett minutt - nå er vannet helt passe varmt. Putt teen i vannet og legg lokk på, vent omtrent fem (5) minutter. I mellomtiden kan du jo finne frem en passe stor mugge og fylle den med varmt vann, slik at du varmer den opp og unngår sprekker.
Hell teen over i muggen (du tømmer den selvsagt først) og søt den etter hva du synes best om. Om du er heldig og det er solskinn utenfor, sett muggen slik at solen treffer den - iste skal visst bli best i solen. (alt blir best i solskinn.) I mangel på solskinn er det ingen grunn til å fortvile, vanlig romtemperatur fungerer utmerket. Det tar noen timer å kjøle teen ned, så dette kan jo gjøres på kveldstid, før en legger seg.
Når teen er omtrent lunken, eller helst kald, heller du over te i isbitformer og fryser. Dette er nemlig det som kjøler teen ned - unngå kjøleskapet! Isbiter og noen sitronskiver, og dette er magisk god te. faktisk.