blomsterte!

Her om dagen drakk jeg mer sjasminte hos Silje, og dette var utrolig, utrolig artig te.

Som kjent mottok jeg sjasminte til bursdagen, en te jeg ble glad for og enda gladere for med tiden. Min te er små, små håndrullede kuler av sjasminblomster - kinesisk, håndrullet te - hvor tøft høres ikke det ut! Mine kuler folder seg ut i varmt vann og blir til dansende blomster i vannet, opp og ned, og det blir nesten litt skummelt, for de dansende blomstene kan nesten gå for å være dansende smådyr. Og hvem vet hva som skjuler seg blant håndrullede blomsterblader? Tøft er det i alle fall.

Men Silje sin er enda tøffere. Hennes er en gave fra Bjarke, som har vært i Kina på helt ekte og sittet i tebutikk og fått masse forskjellige tesmaksprøver som han kanskje skulle kjøpe. Jeg tror jeg må til Kina en tur. Og ikke bare er stedet teen er kjøpt på kul - teen i seg selv er det kuleste i verden!
Den består av gedigne kuler på størrelse med en liten tennisball, kanskje - bare at det er i nøtteform, nesten. En kule viste seg å være nok til en hel mugge med varmt vann, selv om teen blir litt svak da. Og i motsetning til min te, som er nesten litt skummel i gjennomsiktige mugger, skal denne trekkes slik at du kan se tebladene - det er halve morroa. For sakte, sakte kan en se hvordan det vokser frem en blomst fra den lille nøtteliknende saken! Etter omtrent ti minutter, litt mindre, er vannet blitt gyllent som det blir av sjasminte, og der det lå en nøtt, står nå en blomst.

Sjasminte smaker for øvrig mer med melk og sukker, av en eller annen merkelig grunn. Men dette er også den eneste teen Henrik kan drikke uten sukker, det er kanskje et spørsmål om smak.

Albus' te

underbevisstheten er merkelig sak. Her kommer en oppskrift på iste til, en te laget med kjærlighet og honning til Annette, men den endte som en hyllest til en helt annen. Albus Dumbledore, den fineste bokkarakter jeg noensinne har møtt, var etter sigende glad i gumpesukkertøy, akkurat som jeg. Skal jeg dømme etter bøkene hadde også han en forkjærlighet for sitronsutter og skarpe lakrisbiter, og det er hovedingrediensene i denne teen - søt sitron og skarp lakris. Hva er da mer naturlig enn å dedikere teen til ham? Skål for Albus Dumbledore, en vis mann med hjertet fullt av kjærlighet.

Denne teen er for øvrig knallgod varm også, så den kan en jo bruke til vinteren også.

Det en trenger er følgende;

Store mengder atempause (en sær teblanding en får kjøpt på teogkaffehuset - består av sitron, sitrongress og lakrisrot. Om du ikke får tak i denne blandingen, kan du jo prøve med alternative, tilsvarende blandinger. Eller ringe meg.)
Sitronskiver
honning

Trekk sterk te av tebladene og sitronbitene. Deretter søtes den med honning - alt etter hvor søt du vil ha den, men her er honningen en del av smaken, ikke bare søtningsmiddel. Kjøl ned teen i en mugge stående i romtemperatur, frys isbiter og server i glass, gjerne med en fersk sitronskive til.

Det hele smaker mindre av lakris enn en skulle vente, og nærmere som Annette beskrev det "slik en sitronte skal smake". Krydret, søt og veldig særegen, rett og slett spennende.

fersken, roibush, mynte, is

Tull og tøys. "jeg liker ikke iste" du liksom. Jeg, som skriver min egen blogg om te og hvordan te skal trekkes og til dels også hvordan te ikke skal trekkes, jeg burde vite langt bedre enn å tro at iste er dårlig. Det er selvsagt bare måten å trekke iste på, og mangelen på kreativitet, som er dårlig.

I hvert fall, jeg ramlet over noen fine tips til hvordan lage god iste i en eller annen tebutikk - husker ikke hvilken. Bestemte meg for å prøve. Så kom Annette og i noen dager, og vi hadde det veldig kjekt. Det er noe merkelig og fint med Annette, hun gir meg alltid inspirasjon til å finne opp ting og gjøre fine saker. Denne gang mer eksperimentering med te.

resultatet er nettopp iste. God, hjemmelaget iste.

Denne teen er frisk og søt på smak, og minner litt om den du kjøper i butikken - bare bedre, for den har ikke den ekle ettersmaken til Tine og det er jo tross alt ikke Nestlè. Er du glad i kjøpeiste burde du prøve denne her, og det går godt an å lage store doser, for det blir drukket opp uansett.

Det du gjør;

2 deler ferskente
2 deler roibushte original
1 del mynte

sukker eller tilsvarende søtningsstoff etter hva du ønsker - denne teen anbefales for øvrig søt, i alle fall om du er på jakt etter "hjemmelaget kjøpete".

kok opp vann, trekk vekk fra varmen og vent i omtrent ett minutt - nå er vannet helt passe varmt. Putt teen i vannet og legg lokk på, vent omtrent fem (5) minutter. I mellomtiden kan du jo finne frem en passe stor mugge og fylle den med varmt vann, slik at du varmer den opp og unngår sprekker.
Hell teen over i muggen (du tømmer den selvsagt først) og søt den etter hva du synes best om. Om du er heldig og det er solskinn utenfor, sett muggen slik at solen treffer den - iste skal visst bli best i solen. (alt blir best i solskinn.) I mangel på solskinn er det ingen grunn til å fortvile, vanlig romtemperatur fungerer utmerket. Det tar noen timer å kjøle teen ned, så dette kan jo gjøres på kveldstid, før en legger seg.
Når teen er omtrent lunken, eller helst kald, heller du over te i isbitformer og fryser. Dette er nemlig det som kjøler teen ned - unngå kjøleskapet! Isbiter og noen sitronskiver, og dette er magisk god te. faktisk.

for blonde, spirituelle

kamillete i håret gir deg blankt, mykt, veldig skinnende hår. Helt på ekte. Plukk kamilleblomster, de er ikke vanskelig å finne på denne tiden av året. Skyll dem, putt dem i vann og kok opp. Ta vekk fra varmen og la det hele bli lunkent - i mellomtiden anbefales at du dusjer. Når du er ferdigdusjet og skal tørke deg, bøy hodet over vasken og hell teen over hodet. Det ser ut som mørkegult piss, men lukter kamille, og jeg lover deg heretter blankere hår enn du noensinne har hatt.

Om du er uheldig og har brunt hår, kan du jo forsøke det samme trikset med den litt mindre søte planten brennesle. Gjør nemlig samme nytten, selv om jeg nå snakker etter andrehåndserfaring, jeg har nemlig alltid vært ganske blond. På alle felt.

tesommer deluxe

Dette er visst tesommeren deluxe, for ikke nok med den teen som strømmet inn til bursdagen, her fortsetter det jammen. Jeg fikk en pose markjordbærte av mamma, ganske god til å være fruktte, og dessuten har den svensk klistrelapp - jeg er svak, svak for "smultroner".

Dessuten var det veldig bra at jeg fikk mer te, for av de ti posene med løste jeg er i besittelse av i sommer (elleve med markjordbærne) har jeg prestert å legge igjen åtte poser hos venner jeg har besøkt og drukket te av.

kardemomme og mynte

langt, langt mellom tebloggene nå, for det er ikke så mye å si. Jeg burde eksperimentert meg frem til fantastiske isteer, men jeg er ikke så glad i iste - te skal liksom være varmt, om du skjønner - og dessuten er det kaldt og det regner, så jeg drikker teen min varm og tradisjonell uansett.

prøvde ut en ny sak her om dagen, forresten, aldeles ikke særlig kreativ, men akk! så godt. Prøv en pose indian spice (evt. bland det selv, du trenger earl grey og kardemomme) og dobbelt så mye enkel myntete. Kardemomme og mynte var fantastisk sammen, og anbefales på det varmeste.

valgets kval

bursdag er bra for teskapet. min samling er nå forøket med seks nye, spennende typer te, og jeg sniffer og lider valgets kval til stadighet. For hva vil jeg ha - mangoteen som jeg har ønsket meg lenge, men alltid glemt... eller kanskje heller karibisk blanding, i anledning Piratene på Kino? Eller hva om du ganske enkelt smaker på kiwijordbærteen, eller prøver en blanding av battery og peppermyntete? (eh, kanskje ikke.)