julens kaféstunt

Landets mest spenstige kafekjeden finner du tre steder i landet; en i Bergen, tre i Trondheim og en på Jessheim (av alle steder.) Nå er ikke Dromedar mitt førstevalg når det gjelder kafé, jeg foretrekker kafeer som utgir seg for å være en koselig stue, og dromedarkafeer pleier å mangle de dype sofaene, det varme og dempede lyset, de intime bordene og det søte kakeutvalget. Til gjengjeld har de som regel behagelige barkrakker, stilfulle, rene farger og ikke minst, de har et imponerende kaffeutvalg. I tillegg til å ha en stor andel av økologiske varer, har de melkevarianter både til veganere og melkeintolerante, og baristaene er usedvanlig godt trent i kaffekunst. De selger mange former for fantastisk god svart kaffe, både i kopp og i pose, og, hvilket jeg skal skrive om nå, de pleier å ha de mest kreative og nyskapende kaffevariantene.

Høst og vintermenyen deres i år inneholder åtte forskjellige varme drikker, som alle sammen stort sett beveger seg mellom kakao og kaffe. Èn av drikkene som tilbys denne høsten er imidlertid en kombinasjon av te og kaffe. Jeg måtte selvsagt prøve den ut.

Dromedar har kalt denne drikken nøyaktig det den er, kaffe- te. Den inneholder sterk te av earl grey med blå blomst, ekspressokaffe og pisket fløtemelk. På dromedar lages en kopp med en dobbel espresso og førti cl sterk te, fordi espressosmaken er ganske dominerende. Med andre ord lages denne omtrentlig to deler te til en del kaffe, og deretter så mye melkeskum du vil ha. Dromedar serverer kaffe – teen sin i runde, hvite kaffekopper, og dette gir jeg dem pluss for: jeg liker en kafé som fremdeles forstår verdien av å servere te, kaffe eller kakao i rund kopp. (Te i glass gjør meg utilpass.)

Altså:
1 del dobbel espresso
2 deler Earl Grey (med blomst, tydeligvis)
Masse melkeskum

Som kjent er lukt en viktig del av en smaksopplevelse, og denne drikken lukter mye. Det første en merker er lukten av kaffe, som er tydelig. Hvis en lukter nøye etter merker en også et snev av bergamott. Det var en god lukt, men jeg ble litt skeptisk av at kaffelukten var så dominerende. God te skal lukte mye, den også. Så jeg smakte på den.

Og ble gledelig overrasket. I første øyeblikk smaker det nemlig mest av earl Grey, men en slags dypere og rundere smak enn vanlig. Deretter kommer en ny smak, som er helt tydelig kaffe. Det artigste kommer idet du svelger, for da blander de to smakene seg sammen og det blir plutselig veldig tydelig hva dette er: kaffe – te.
Dette er en veldig merkelig og ikke minst, en veldig mektig form for te. Jeg var halvveis ned i koppen da jeg merket at jeg hadde drukket det som te, og at jeg nå måtte senke farten jeg drakk i, hvis jeg skulle få i meg alt – som om jeg drakk espresso. Etter hvert som du kommer ned i koppen, merkes nemlig espressodelen sterkere, og den kan helle mot å bli sur – men gjør andelen melk at smaken for det meste er dominerende søt.

I all sannhet er dette mer enn bare kaffe og te, i alle fall på Dromedar. Du får nemlig sjokoladestrøssel på toppen, hvilket fører til at når du har drukket halve koppen, får espressokaffen et hint av sjokolade, enda mer å erte smaksløkene med. Dette er utvilsomt den artigste kaffeformen jeg har smakt på lang, lang tid, og det er en spennende vri på te. Jeg ville ikke direkte anbefale den hvis du ikke liker kaffe, men hvis du – som meg – er enten glad i en av dem og liker den andre, eventuelt er like glad i begge, anbefaler jeg å prøve dette. Det var, i mangel på bedre ord, direkte spennende.

rød te, helnorsk versjon med tropisk vri

Her om dagen skulle jeg få tebesøk, og ettersom besøket skulle foregå på kveldingen en gang, og flertallet av de besøkende er aller mest glad i fruktteer, tenkte jeg at jeg skulle eksperimentere med nye saker.

Jeg fant frem pakken min med nypete. Nypete er sånt som du egentlig burde lage gratis, ved å plukke dem modne, røde og pene på sensommeren. Visste du for eksempel at nyper er det fruktbæret i Norge som inneholder mest Cvitamin? Det er med andre ord glupt å drikke nypete på høsthalvåret, og det er lurt å skaffe dem gratis fra alle de diverse nyperosebuskene som vokser rundt om i August. Deretter kan en dele dem opp i biter og helst fjerne de irriterende lusenøttene i midten, tørke dem en stund i ovn på aller, aller laveste varme og deretter knuse dem opp i passende størrelse i en morter - alternativt en sånn derre kjøkkenmaskin.
I år var jeg lat, og plukket lite nyper. Til gjengjeld reiste fine venner av meg til India, og overlot hele sin tesamling til meg, deriblant enorme mengder nypete - hvilket kan ha sammenheng med min latskap hva angår nypeslang. I alle fall - jeg plukket frem min pakke med Confecta Nypete, valgte meg ut to gassbindposer og slapp dem ned i en og en halv liter kaldt vann. Nypete skal helst trekke ganske lenge, opptil et kvarters tid, for å få skikkelig fin rødfarge, rund og veldig syrlig smak. Men dere kjenner meg, og lar jeg noensinne te være bare te?
Når nypeteen var godt gjennomvåt, fisket jeg frem noen poser med Lipton Mangote, som jeg prøver å bli kvitt. Denne teen lukter fantastisk og smaker ikke fullt så godt, men i riktige blandinger er den flott. Riktignok har den en base av svart te, og er derfor ikke helt beregnet på kveldsteer, men i små doser er det ingen fare. Jeg slipper en til to poser mangote i blandingen, og rører litt rundt. Deretter varmer jeg langsomt opp som jeg pleier. Når det nærmer seg kokepunktet rører jeg rundt igjen, og hva tror en! Fargen er nydelig, og det lukter nypemango i hele kjøkkenet.
Etter kanskje ti minutter like under kokepunktet trekker jeg tekjelen av platen og heller i varm tekanne. Te til servering.

Teen ble syrlig, på grensen til sur, men med honning ble den syrlig, rund og veldig god. Mhm, dette er måten å kombinere nypete og mango. Neste gang tror jeg kanskje jeg skal prøve nypete med ferske mangobiter, og se hva en får da.

kjøkkenheksen kverker halsonde

Det er noen ting en kjøkkenheks liker å ha i krydderhyllen. Min krydderhylle vokser stadig, etter hvert som jeg oppdager nye eksperimentelle tetyper. Mitt nyeste prosjekt? Salvie.

Salviete kan kverke sår hals, visste du det? Det er fordi salvie er en av de mange kryddertypene som virker bakteriehemmende. Dessuten er det godt, og det er jo fint.

Du blander:

2 ts salvie i en kopp kaldt vann. Varm det langsomt opp til kokepunktet, men la det ikke koke. Ta gryten av platen, la det trekke så lenge du gidder og drikk teen i små slurker. (Det anbefales å gurgle teen mellom hver munnfull. Lek at du er barn igjen, og gurgle alt du kan. Gurglegurglegurgle.)

Men! Alle kjerringråd har et men. Er du kvinne, mamma og ammende, bør du drikke en annen form for te. Salvie hemmer melkeproduksjonen.

kanel, melk og ssssøte drømmer

Jeg sover litt lite om dagen, i alle fall før jeg skal på jobb og derfor burde sove når det blir mørkt, allerede rundt tolv. Jeg har ikke kamillete i heimen, og som kjent kjøper jeg ikke kamillete når det kan skaffes gratis på bussholdeplassen.

Det finnes heldigvis andre alternativer, sånt som egentlig ikke er te, men som jo er varmt, flytende og kan passere. Nå for tiden drikker jeg overraskende ofte en kopp eller to med melk - og alltid varmt. Sånn rett før leggetid. Det er et gammelt kjerringråd og har derfor litt kredibilitet, men om ingenting annet har det en fin placeboeffekt. Jeg elsker placeboeffekter.

Hva gjør jeg?
Jeg har microbølgeovn for tiden, så jeg jukser. Det skal en jo helst ikke gjøre, for det er visstnok noe om at microbølgeovner og melk ikke nødvendigvis får vellykket avkom, men jeg gir blanke. Jeg setter en kopp med kald melk i, jeg, og lar det surre i ett og et halvt minutt på vanlig styrke. Ut kommer varm/ lunken melk. (Jeg rører, for det hender varmen er litt skjevfordelt. Microovnen er gammel.)
Når jeg er ekstra kreativ strør jeg kanel på, mest av alt et lite Cappuccinodryss, for kanel hever det aller meste.

Dessuten er ikke kanel helt bak jordet uansett. Dere skjønner, en har jo sommer, ikke sant? Og dette med hvorfor melk og microbølger var lugubert, for eksempel. Magekatarr, for eksempel. Type vondt i magen. Kjerringråd nr. to likner veldig, men inneholder en ingrediens til:


1 toppet ts med kanel
1/4 kopp kokt vann
3/4 varm melk

Smaker godt også, skjønt jeg har da ikke prøvd ut dette - jeg venter på magekatarren. Bank i bordet og alt sånt.

Hvorfor du burde kjøpe sitronmelisse

2 ts. tørket sitronmelisse, eventuelt 3-4 ts fersk
1 kopp kokende vann

Trekk blader under lokk i ti minutter, drikk. Dette er en beroligende te som har særlig god effekt på nervøs, anspent mage - og det kan en jo ha bruk for, sånn sommerstid.
Det er likevel ikke bare på grunn av kjerringråd du burde kjøpe en potte med sitronmelisse. Denne krydderplanten er nemlig en flott ekstra spiss på mange teblandinger, særlig sitron eller bærbaserte teer, mynteteer eller urteteer. Og det er fantastisk i hjemmelaget iste. Du kan lage en blanding inkludert sitronmelisse basert på de smakene du liker best, trekke teen og kjøle den ned langsomt i romtemperatur, eller du kan legge friske krydderblader i den ferdige teen, som dekor og ekstra smak. Verden er full av muligheter.

Tea & Sympathy 2

Te assosieres gjerne med trøst, trygghet, varme. Det burde derfor ikke være en veldig stor overraskelse at det er en populær tittel, dette med "te og sympati". Jeg har allerede informert om Janis Ians tea & Sympathy - her er Jars of Clays sangtekst.



Fare thee well
Trade in all our words for tea and sympathy
Wonder why we tried, for things that could never be
Play our hearts lament, like an unrehearsed symphony

Not intend
To leave this castle full of empty rooms
Our love the captive in the tower never rescued
And all the victory songs
Seem to be playing out of tune

But its not the way
That it has to be
Dont trade our love for tea and sympathy
cause its not the way
That it has to be

You begin
And all your words fall to the floor and break like china cups
And the waitress grabs a broom and tries to sweep them up
I reach for my tea and slowly drink in

Chorus:

cause its not the way
That it has to be
Dont trade our love for tea and sympathy
cause its not the way
That it has to be
Dont trade our love for tea and sympathy

So fare thee well
Words the bag of leaves that fill my head
I could taste the bitterness and call the waitress instead
She holds the answer, smiles and asks one teaspoon or two

[chorus x 2]

Dont trade us for tea and sympathy
Dont trade us for tea and sympathy
We can work it out
Dont trade us for tea and sympathy
Dont trade us for tea and sympathy
We can work it out
Dont trade us for tea and sympathy
We can work it out

syrlig iste på to minutter

Jeg fikk Lipton ferskeniste til bursdagen. Det er det virkelig fine ved å få te i gave, jeg prøver ut ting jeg ikke har prøvd ut før, eller på lenge, eller ting jeg ikke ville ha sjekket ut på egenhånd.

Nå er jeg som en hovedregel litt skeptisk til Liptonte, fordi den klassiske, gule teen så lett blir bitter, og fordi den uansett vanligvis har en kjedelig undertone av noe litt vammelt noe. Når jeg får iste i gul pakke, blir jeg derimot nostalgisk, fordi jeg drakk dette masse, masse! den sommeren jeg hadde fylt seksten, og hadde fått meg ny kjæreste som laget iste fra pose til meg. Jeg har ikke egentlig drukket ferdig-poseiste siden da, så jeg var spent på hva jeg husket, og om min etter hvert mer utviklede tetunge ville stille kritiske spørsmål. Og en dag jeg hadde besøk nylig, bestemte vi oss for å servere iste på virkelig hurtigmåten.
Første posen: vi fulgte oppskriften. Den var tegnet på. Vi vispet rundt med en gaffel og puttet isbiter i, for å holde den kjøligere i steikende solskinn. Den smakte... ferskeniste, med en litt vammel, kjedelig undertone. Det var godt, men dere kjenner meg - det begynner å krible litt i meg straks jeg kjenner en god te som kan bli bedre hvis jeg bare blander litt.

Den neste posen laget jeg på helt samme vis, men vel ferdig erstattet jeg isbiter med skiver av grønt eple. Og det var smart. Teen var fremdeles fersken, men den hadde en syrlig ettersmak som konkurrerte med liptonettersmaken.

For en lat dag i solsteiken, når solen overrasker deg og du ikke har giddet/ visst at du skulle/ ikke har hatt tid/ en annen unnskyldning til at du ikke bruker ett døgn på isteen din, trenger du altså:

yellow liptoniste, ferskensmak
en liter vann
et kvart grønt eple. (spis resten, hvis det er varmt har du godt av mineralene.)

Ved ettertanke trenger du en mugge eller tilsvarende å ha teen i også. Har du dette, har du også mulighet til å skaffe deg iste som faktisk smaker helt OK på null,niks. Jeg tror at til og med jeg kommer til å gå til anskaffelse av noen av disse, til krisetilfeller i sommer.