te for voksne

Oppdatering! Og på tide, også. Jeg skal la være å love bot og bedring, for jeg følger neppe opp likevel, trass i årlige nyttårsforsett. Det jeg skal gjøre, derimot, er å fortelle dere om fortiden, teeksperimenter for voksne og fremtidens bloggposter. Jeg har laget tedrinker.

Jeg var i Oslo i fjor sommer. Hovedstaden har flere morsomme saker som andre byer i Norge ikke har, muligens fordi byen er større enn de fleste andre byer. Jeg somlet rundt meg selv, uten stedssans som jeg er, og lette etter tekafeer, for dem har jeg hørt så mye bra om. Jeg fant ikke dem jeg lette etter (nærmere bestemt et sted med jadekopper), men jeg fant, jeg fant! Jeg fant tedrinker.
En liten internettkafé i Oslo et sted hadde en spennende temeny full av uprøvde saker. De hadde kinesisk te til den store gullmedalje, og jeg rakk bare prøve to - spennende saker begge. Det er imidlertid ikke det dette skal handle om. Dette skal handle om den ene kolonnen de hadde i menyen sin, som besto av gøyale tetyper blandet med diverse former for voksenalkohol og med artige navn. For det meste var drinkene varme, og hadde dermed nok til felles med ordinær te til at jeg, min alkoholfobiske særing, våget å vurdere det. Dessuten hadde de så artige navn, og skulle visstnok symbolisere så mye gøy, at jeg nok måtte prøve - men på egenhånd. Ikke engang te gjør meg avslappet nok i forhold til alkohol til at jeg kan drikke det alene i Oslo.
Men ja, de hadde morsomme ting, og jeg svevet i sofakroken min. Aller artigst var "kunstnerens drøm", som skulle bestå av sjasminte, cognac og eventuelt sukker. Drinken skulle symbolisere evig vennskap og kreativitet, og jeg kjente hvordan tærne mine krøllet seg. I hodet mitt begynte det å forme seg en visjon om en tekveld hos meg, med mine nærmeste venner, hvor vi drakk tedrinker med ulik teprosent og jeg eksperimenterte med diverse alkoholformer jeg er nysgjerrig på. Jeg brukte en time på å skrive av oppskrifter, navn og egenproduserte ideer i min vakre, skinninnbundne dagboksak, mens jeg drakk mine kinesiske tekopper og smilte til personalet. Deretter gikk jeg på bruktbutikker og kjøpte bøker i gave til gode venner. Og så drakk vi mer te sammen.

Jeg inviterte til tefest hos meg ganske så med en gang jeg kom tilbake til Trondheim, lite og intimt med maks tre mennesker utenom meg selv. De tryggeste og fineste menneskene, som jeg kanskje kunne våge å slippe kontrollen med, ble invitert, og de beste av disse igjen fortalte meg med jevne mellomrom hvor mye de gledet seg til denne sosiale hendelsen. Jeg planla, la opp et mentalt budsjett over hvor mye og hva slags alkohol som skulle handles inn og kjente at jeg gledet meg/ gruet meg, for jeg blir nervøs ved tanken på å drikke noe sterkere enn te.
Tekvelden ble vellykket, selv om det skjedde tragedier samtidig på andre steder. (litt av selskapet måtte reise til en krisesituasjon klokken tre. Om natten, ja.) Jeg skrev notater for hver drink, og jeg smakte og smakte, prøvde å finne detaljer og holde tankene klare. (Jeg greide det til vi kom til Whiskyen, men det var så godt at jeg ble full.) Jeg skulle blogge om det etterpå, tenkte jeg,

og så kom dagen etterpå, og det var andre ting å gjøre.
Og dagen etter der igjen var det arbeidsdag og travelt.
Og dagen etter der igjen og dagen etter der igjen, til jeg plutselig fant meg selv veldig trist og utslitt på stuegulvet mitt, og jeg bestemte meg for at jeg nok måtte gjøre noe med depresjonen min likevel, for jeg fikk ikke gjort de tingene jeg ville gjøre.

Nå får jeg gjort de tingene jeg vil gjøre, stort sett, men min dårlige samvittighet for den stakkers tebloggen min har hindret meg i å fortelle dere om teeksperimentet mitt. Det skal endres på nå.
Lurer dere på hvordan sjasminte med cognac i smaker? Det vet jeg ikke ennå, for vi måtte bruke Brandy. Lurer dere på hvordan sjasminte med brandy smaker? Godt, selvsagt!
For fremtiden - men jeg vet ikke hvor langt inn i fremtiden, det gjenstår å se - kommer det beskrivelser av hvordan kunstnerens drøm smaker. Det kommer også fortellinger om te med andre voksne snaddersaker i, jeg nevner whiskey, baileys og rom, blant andre. Det er fremdeles noen jeg ikke har prøvd på ennå.

Denne, for eksempel, som dukket opp når jeg skulle se om sjasminteoppskriften fantes på nett. Denne skal prøves ut, for jeg eier en bitteliten cognacflaske fra taxfreebutikken i London.

Remy Martin Jasmine TeaJasmine tea is one of the most popular drinks in Asia - and this Rémy Martin long drink uses it chilled as an ingredient to complement the flavour of the V.S.O.P Ingredients:In a long drink glass over crushed ice: - 40ml Rémy Martin V.S.O.P. - 10ml Sugar syrup - Iced jasmine tea - Dash of fresh lemon juice - Slice of lemon as garnish Method: 1) Put the V.S.O.P., the sugar syrup and jasmine tea into the soda siphon. 2) Squirt the contents into a Collins glass with crushed ice and then add the lemon juice. 3) Stir and add a straw

Tea and sympathy

Jeg ramlet over en Janis Ianlåt (nesten bokstavelig talt, jeg snublet i en cd), og det fikk meg til å utforske damen litt mer. Den fineste sangen på "Between the Lines"albumet hennes heter - ja, nettopp - te og sympati.

I don't want to ride
The milk train anymore
I'll go to bed at nine
And waken with the dawn
Have lunch at half passed noon
Dinner prompt at five
The comfort of a few old friends
Long passed their prime.

Pass the tea and sympathy
For the good ol' days long gone
Let's drink a toast to those who most
Believe in what they want
It's a long, long time 'til mornin'
Lays wasted on the dawn
I'll not write another line
For my true love is gone.

When the guest have done
I'll tidy up the room
I'll turn the covers down
And gazing at the moon
I'll pray to go quite mad
And live in long ago
Where you and I were once
So very long ago.

Pass the tea and sympathy
For the good ole'days long gone
Let's drink a toast
To those who most
Believe in what they want
It's a long, long time 'til morning
Lays wasted on the dawn
I'll not write another line
For my true love is gone.

When I have no dreams
To give you anymore
I'll lite a blazing fire
And wait within the door
And throw my life away
"I wonder why?", they all will say
Now I lay me down to sleep
Forever and a day.

Pass the tea and sympathy
For the good ol' days are dead
Let's drink a toast to those who best
surrvived the life they've led
It's a long, long time 'til mornin'
So build your fires high
Now I lay me down to sleep
Forever by your side.

ikke langt i fra heller

Jeg kunne skrevet stort og mangt, men jeg holder det kort.

Tetilbudet på ukjente overnattingssteder er bestandig spennende.

Vi bodde to netter på et vandrerhjem i Mariannelund,og den første morgenen spanderte vi på oss frokostservering. Frokosten var en interessant blanding av luksus (store mengder brie, perfekt romtemperert) og hverdag (kneipbrød, lite grøntfór.)
Tetilbudet var hverdagslig. Gule liptonposer, en og annen frukttepose og - under over alle undre - indian spice.

I fjor forsvant denne tetypen fra norske butikkhyller. Den ble erstattet av Twinings "Indian Chai", som ifølge alle andre var bedre på alle måter. Det skulle jo ikke være en overraskelse, ettersom Twinings faktisk generelt lager bedre te - bortsett fra at jeg aldri har vært enig i akkurat denne dommen. Hvor Indian Chai virkelig er god og sådär, utgjorde fremdeles Indian Spice den beste basisen for de mer krydrede versjonene av Ellinor Spesial, og den smakte bedre i ganen min også. Det var med savn jeg så hyllene tømmes for den, og det er med savn jeg kjøper den nye.
I kurven på det lille, svenske vandrerhjemmet eid av to hollendere, der fantes det altså noen gjenværende poser. Jeg spiste skiven min og trakk te, og deretter prøvesmakte jeg. Varme, litt sødme og en egen kryddersmak som fikk det til å gå kaldt og mykt nedover ryggen min.
Når folk lovpriste Indian Chai, var et av argumentene at den var søtere. Det er den nok. Nå var Indian Spice søtere enn jeg husket den, men fremdeles holdt den en liten spiss, en liten tungekrøll. Etter litt refleksjon over emnet, har jeg kommet frem til at den hemmelige forskjellen mellom de to typene ligger i krydderbasisen. Indian Chai er søt, fordi den bruker overvettes mye kanel, en utmerket kryddersmak i teen. Men Indian Spice bruker et annen basiskrydder, og avslører det selv på boksen - den lille snerten som alltid gir meg gåsehud er rett og slett kardemomme. Kardemommesmaken gjorde den perfekt til søtt bakverk, til teblandinger med vanilje i, til morgente. Jeg satt der og nøt hver slurk, og på vei ut rappet jeg til meg en ekstra pose - til fremtidig lykke. Det var ikke helt som å drikke walisisk solskinn, men det var ikke langt ifra heller.

sitron, appelsin og solskinn

Over hele den sørlige delen av landet har tropevarmen ligget duvende. De fleste har klaget på varmen, jeg har nytt livet i lange og dype drag. I min himmel er det tredve varmegrader hver eneste dag.

Min bror har gjort seg umake med å lage iste, og skjønt han bryter alle regler for hvordan lage god iste har den ikke blitt så ille. Han har brukt god, hvit te med fruktbiter, sitron og masse sukker i, og selv jeg innrømmer at det ble et vellykket resultat.
Ikke så vellykket at jeg ikke ville lage bedre te selv, naturligvis. Så hva har jeg funnet på i år?
I fjor gikk altså sommermånedene med til å hylle en avdød helt, med lakrisrot, sitrongress og honning. I år glemte jeg å handle inn spennende tetyper til isteen, så jeg tok hva som fantes i kjøleskapet vårt. Resultatet ble en spennende miks:

Oppkuttet appelsinskall
fire tskjeer med hvit te
en tskje nellik
to sitronskiver
en liter kokende vann

Jeg lot det kjøle seg ned i solen (romtemperatur nå som solen er gått sin vei). Når teen nærmet seg romtemperatur, brøt jeg selv alle regler og plasserte drikken i kjøleskapet, for jeg gadd ikke lage isbiter på skikkelig vis. Det gjorde ingenting, for teen ble veldig, veldig god. Rund, søt og litt syrlig, uten det minste anstrøk av bitterhet.

Vær observant når du søter teen, for den kan lett bli litt vammel i smaken hvis den blir for søt. I så fall kan du balansere det hele med mer appelsinskall og en sitronskive til. Kos deg!

koffeinfritt er bra

I posten kom det en svær, hvit og polstret konvolutt som luktet godt. Da jeg åpnet, falt det ut to ting som en litteraturstudent har god bruk for: to bøker, deriblant Gunnlaug Ormstunge (hurra!) og en pakke med 40 teposer.



Hva betyr så dette, sånn utover at jeg fikk en forsinket bursdagsgave som jeg ble veldig, veldig glad for?
Jo, dette betyr at jeg kan lage koffeinfri Ellinor Spesial.

Jeg har nemlig eksperimentert litt omkring roibushvarianter allerede, ved for eksempel å erstatte den svarte karamellteen med rooiboskaramellte. Den smaker nesten likt (og ingen av mine gjester har kommentert forskjellen) men den er altså bedre for så mangt, det være seg fordøyelsen eller nattesøvnen. Rooibos karamell får dessuten preg av den dype undersmaken til roibush, som jo er nettopp sånt jeg jakter på i teeksperimentene mine. Det er rett og slett ganske kjekt å teste ut rødbuskte, for som kjent, den blir ikke bitter hva du enn gjør. Twinings,som jeg vanligvis benytter meg av, har en tendens til å bli bitter bare en snubler litt i trekkingen. Jeg er derfor spent på hvordan det gjør seg med bergamott og dyp, sørafrikansk rød busk - kanskje denne tetypen vil forenkle arbeidet?

Den nye tepakken min er fremdeles uåpnet, sånn helt til i kveld tenker jeg, og en oppdatering følger.

grønn brann og hvordan slukke den

For det første, det er høysesong for gratis te.

Jeg har ellers vært på leting etter andre former for gratis te, og jeg har bestemt meg for å trekke frem brennenesler.



Brennesler er nemlig veldig fine planter. Det er så mye jern i dem at de burde vært rustrøde i regnet, i stedet er de skinnende grønnebrune og fulle av pigger. Piggene kan en fint unngå, dersom en tar på seg en plastpose eller plasthansker når en plukker dem. Egentlig burde en ha plukket neslene for noen uker siden, for de er best om en plukker dem små og unge. Nå er de fleste blitt ganske store, men en kan fremdeles finne små spirer dersom en leter litt. Brennesler og bringebærbusker trives i den samme jorden, så se etter bringebærbuskene!

I hvert fall. En kan plukke bladene, renske dem (til te fungerer blader best. Til suppe fungerer alt, med unntak av roten.) Følg Lenes oppskrift på hvordan tørke urter.

en oppdatering

Beklager tausheten min. Jo lengre siden siste innlegg, jo hardere blir det. Dette blir derfor først og fremst en tekst for å bryte monotonien.

Jeg har drukket en masse Sencha Bringebærte siden sist. Jeg har oppdaget en roibushte med honningsmak, og hvis en blander den med chilite og lar den trekke i nærmere ti minutter, blir smaken nærmest himmelsk. Jeg har oppdaget at alle burde gå til anskaffelse av en pose med hel kardemomme. Dette får en tak i til kanskje tyve kroner på de fleste innvandrersjapper. Bland nesten hvilken som helst te, det være seg bærte, svart te eller grønn te, med omtrent fire kardemommekapsler, og en har en spennende ettersmak. Dette motvirker saftfølelsen til bærteen, bitterheten ved svart te og ensformigheten ved kjedelig, grønn te. Etter noen minutter i vann blåser kardemommekapslene seg opp og blir rare, men størrelsen gjør det lett å plukke dem ut. I det hele tatt, kardemomme anbefales.
Jeg har oppdaget enda en grunn til å kjøpe alternativ Jogite - visste du at det er små, individuelle lovord og spirituelle oppfordringer på hver eneste pose? En blir jo enda mer nysgjerrig av sånt.
Videre har jeg vært på tebesøk og fått vite at jeg nok må en tur til Kina. Der får en nemlig tak i håndrullet sjasminte i enorme mengder, og en kan kjøpe tekanner som er magiske. Jeg har ikke bilde, men en kan kjøpe tekanner som skifter farge når en heller varmt vann i - hvor fantastisk er ikke det? Jeg skal prøve å skaffe bilde.