kjøkkenheksens tips

De fleste har vel sett sånne tannkremreklamer som forteller deg at hvis du bare bruker denne tannkremen vil du fjerne misfargingen f.eks. etter te og kaffe. Akkurat den samme misfargingen skjer med kaffekanner og tekanner over tid - og en gang lærte jeg hva en kan gjøre med det. Riktignok lærte jeg det over en kaffekanne, men det gjør samme nytten i gammeldagse tekanner, noe alle tefriker burde anskaffe seg. (Du finner sånne som regel på loppemarkeder, og min spesialte blir best i disse. Ellers går det an å kjøpe på Ikea, men de har har ikke skikkelig lokk.)

I hvertfall:

Du trenger kokende vann og bakepulver.

Hell kokende vann over i kannen din - med mindre du koker vann opp i nettopp den. Det går selvsagt an også.
Putt en eller to spiseskjeer bakepulver opp i vannet - mengden avhenger av hvor høyt vannet når. Og vær obs - og forberedt på noe artig - for nå begynner bakepulveret å bruse! svusj, svusj, det vokser som en brusflaske du har ristet på, i hvertfall i noen minutter. Vent til det legger seg, og rør litt rundt med noe ufarlig og ubrukelig noe, putt på en teskje til om du vil ha mer brus. Etterpå heller du ut alt sammen og skyller masse i varmt vann. Sannsynligvis har bakepulvervannet ditt fått en grumsete farge, og du kan kikke oppi kannen for å se om den er blank. Av og til, hvis det er veldig grumset, kan du ta en oppvaskbørste eller noe og vaske, såpefritt selvfølgelig, i mer lunkent vann. grumset går av som var det tannkrem. Bleketannkrem. Og etterpå - kannen din er blankere enn blankest! Og du har lekt kjøkkentrollkjerring. Er ikke skolekjemi artig, folkens!

rosmarin

eksperimentering er en god ting, og jeg har nettopp prøvd ut en te med stort hell! Prøvd svart te og rosmarin noen gang?

Teen blir krydret, nesten som den tidligere omtalte røkte teen, men med friskere preg - det tar litt tid før en gjenkjenner rosmarinen, men smaken er der hele tiden. og en trenger ikke en gang mye, en tskje pr. liter holder lenge. (så sant du blander med annen te, nesten vanlig dose - tror ikke bar rosmarinte er helt tingen. Rosmarin er en sterk bismak.)

Prøv ut dette, folkens - billig og overraskende godt!

lapsang souchong

min venn Christian, en av de få menneskene jeg kjenner med en oppriktig sans for god te, var innom min teside for en stund siden og etterlot en hyggelig, veldig hyggelig kommentar. Jeg klipper inn deler av den her:

"- Lapsang Souchong

http://en.wikipedia.org/wiki/Lapsang_souchong

Dette er min absolutte favoritt! Mørk, kraftig, aromatisk. Slik er den uforfalskede smaken av svart te, og slik smaker den også! Den er aller best servert på engelsk manér, dvs. med en skvett melk i, og søtningsmiddel (personlig bruker jeg én sukett, men det er en smakssak)."

Nå var jeg altså nylig i Bergen, og fikk dermed en sjanse til å smake nettopp denne teen. Og Christian hadde evig rett, dette er en av de beste teene jeg har smakt noensinne! Den baserer seg på vanlig te uten tilsatt parfyme. I stedet er den røkt, sånn som en gjør med feks. fisk etter norsk tradisjon. Resultatet er en skarp og fyldig smak, veldig karakteristisk og absolutt ny, men så god!

Jeg skal innom tebutikken nå, for første gang på godt og vel to måneder (Jeg har holdt meg.) Jeg skal kjøpe denne teen.

flytende eplekake

det blir langt mellom hver tepost, for det er ikke alltid at verden handler om te.

et tips som ikke handler direkte om te, men som i hvert fall handler om varm og søt drikke til sure og kalde dager;

varm opp vanlig eplejuice, putt i sukker og kanel og drikk. flytende eplekake, og jeg tuller ikke. Litt lettere enn å bake kake, men like godt. du kan til og med ha krem på toppen, eller sikkert is - skjønt det har jeg ikke prøvd.

prøv i hvert fall denne, en gang du skulle ha lyst på noe særlig godt.

Æres den som æres bør, forresten. Hvis du er skeptiker, og bor i Bergen, kan du jo bruke tretti kroner på pygmalion og drikke en kopp der, det var de som kom på ideen først. Og hvis du skal på kafe i Bergen den nærmeste fremtid, er pygmalion et av de beste stedene du kan gå. Nest etter Kaffekompaniet, som er dyrt.

wikipedia

Les hva Wikipedia sier om te! Interessant lesing, hvis en er en tefrik med altfor mye fritid. Hvilket jeg muligens har, men wiki er en venn og Google sier altfor mye om emnet til at det blir interessant.

min kopp med te

En annen ting engelskmenn har fått til, er uttrykket "not my cup of Tea" - mitt yndlingsuttrykk. Det kan gjerne oversettes til norsk, de har sikkert fått det fra inderne.

Engelsk te og solskinn

Min spesialiserte tetrekking tatt i betraktning, det kan virke som om jeg mangler all respekt for britenes tekunnskap. Det gjør jeg absolutt ikke, og for å bevise det skal jeg fortelle om en teopplevelse i Wales, november 05.

Jeg besøkte min kjære kusine, som tok andre klasse i Cardiff, sammen med vår begges bestemor. Vi bodde på et herlig, virkelig herlig Bed& Breakfaststed med en rund, britisk dame som smilte hele tiden, gamle og snirklete trapper og en seng som knirket når en beveget tærne – Tora og jeg så for oss bryllupsnetter og fniste oss i søvn.

Om morgenen kom jeg ned til et koselig spiserom med hvite duker og diverse frokosttilbud – alt mellom frokostblandinger til tradisjonell engelsk frokost. (hvis du ikke vet hva det er, kan jeg gi deg stikkordet middag.) Den koselige, runde damen så på meg, gjettet hva jeg ville ha (hun hadde helt rett) og laget verdens beste eggerøre og toast til meg. Og, det viktigste, hun laget en kanne med nytrukken te til meg. Sannsynligvis English Breakfast, ettersom det var det jeg spiste og det dessuten er det vanligste å bli servert til frokost, men det er litt vanskelig å avgjøre ettersom den var så fantastisk god. Teen var akkurat passe sterk og hadde en nydelig, gyllen farge som bare skikkelig te kan ha Den må ha vært trukket på fersk te, for den var omtrent ikke bitter i det hele tatt. Istedet smakte den... om noenting kan beskrive den smaken, må det være solskinn. Den smakte solskinn. En rund og kraftig smak av solskinn, løfter og glede. Og akkurat da jeg begynte på min andre kopp brøt solen inn gjennom vinduet og lyste opp det gyldne treverket bak meg, det første solgløtt jeg hadde sett på lenge. En bemerkelsesverdig fin frokost, og jeg skulle gjerne vært i stand til å trekke te som den damen.

Moralen er: har du aldri vært i Storbritannia og drukket frokostte, bør du gjøre det så snart som råd er. En har aldri virkelig smakt solskinn før en drikker en kopp flytende lys, gjerne i Wales.